Langt oppe i Ottadalen har naturen skapt et ganske sjeldent fenomen i Norge. Over elva Føysa har innlandsisen lagt igjen en stor steinblokk som ei naturlig bru. Den ligger lett tilgjengelig ikke langt unna Strynefjellsveien.
Spennende naturfenomen
Ved Billingen i Ottadalen finner vi et spennende naturfenomen. Her kommer elva Føysa fossende ned fra fjellet i Reinheimen, og like ovenfor setergrenda har elva gravd ut et ganske dypt juv. Det er kanskje ikke så spesielt i seg selv, men juvet skiller seg fra de fleste andre ved at det har en naturlig steinbru.
En eller annen gang mot slutten av siste istid har den smeltende breen lagt igjen en stor flyttblokk, som tilfeldigvis havnet på tvers av ei trang kløft med elva brusende under. Ei naturlig steinbru var skapt, og nå har den ligget der i ti tusen år.
Vi skal ut på tur i Skjåk kommune i Innlandet. Kommunen ligger lengst nordvest i Gudbrandsdalsdistriktet, og har deler av to nasjonalparker innenfor kommunegrensene. Den ene er Breheimen, mens vi skal inn i Reinheimen nasjonalpark.
Reinheimen nasjonalpark
Reinheimen er et av de største urørte høyfjellsområdene i Sør-Norge. I 2006 ble store deler vernet i Reinheimen nasjonalpark, som dekker 1969 km².
Nasjonalparkens areal deles mellom Fjord og Rauma kommuner i Møre og Romsdal, og Lesja, Vågå, Lom og Skjåk kommuner i Innlandet.
De nordlige og vestlige områdene preges av alpine fjell, med Trolltindan og Trollveggen ved Romsdalen som et dramatisk høydepunkt. Men også i Tafjordfjella er landskapet preget av mye høyt og bratt. Her finnes imidlertid merkede stier og turisthytter, slik at områdets opplevelsesverdier er lettere tilgjengelig.
Lenger sør- og østover dominerer mer avrundede fjell og vidder. Det er likevel her vi finner de høyeste toppene i nasjonalparken. Gråhøe når aller høyest med 2015 m.o.h.
Her dominerer villmark med lite tilrettelegging for turister. Men dette området har stor verdi for jakt, fiske og beite.
Reinheimen har mye av det opprinnelige fjelløkosystemet, med villrein, jerv, kongeørn og jaktfalk. Ryper finnes også i stort antall.
Nasjonalparken er rik på kulturminner etter den gamle villreinfangsten. Her finnes fangstgroper og massefangstanlegg, i tillegg til bogesteller og boplasser etter fangstfolk.
Inn i nasjonalparken
Vi skal på en kort tur ved nasjonalparkens grense i sørvest. En mye brukt innfallsport til Reinheimen finner vi ved Billingen seter i Ottadalen. Hit kommer du lettest via riksvei 15, som er en av fjellovergangene mellom Østlandet og Vestlandet. Denne veien går over det kjente Strynefjellet.
Ved Billingen er det parkeringsplasser med toalett noen hundre meter nord for riksveien, litt oppe i lia. Herfra går T-merket rute opp i fjellet.
Først går stien på utsiden av gjerdet rundt en av setrene ved Billingen, så krysses elva Tora på ei solid trebru. Elva kommer fossende ned i et ganske stort juv, og fosserøyken glitrer i motlyset på ettermiddagen. Allerede her krysser vi grensa til Reinheimen nasjonalpark.
Ruta er her en del av Billingen natur- og kultursti. Flere små informasjonstavler er satt opp langs stien. Bl.a. passerer vi et område med velutviklede dødisgroper fra siste istid.
Over Føyssteinen
Flere gamle tørrfuruer står eller ligger oppe i lia, og på disse vokser den ganske sjeldne ulvelaven. Den vakre, gulgrønne lavarten inneholder en gift som ble brukt i åte for ulv i gamle dager.
Etter en halvtimes gange kommer vi opp på en grusrygg, og får utsikt ned i elvejuvet som Føysa har gravd ut. Og der ligger Føyssteinen tvers over kløfta, og danner en fin “gangbru” over elva..
Det er noen ganske bratte meter ned til steinen, og for de med høydeskrekk kan det nok føles ekkelt å gå over den. Men den er unektelig et flott naturens kunstverk.
Steinen er vanskelig å fotografere nedenfra, loddrette bergvegger hindrer adkomst der. De beste fotomulighetene er etter mitt skjønn fra grusryggen vi først kom opp på, eller fra knausene ved elva ovenfor steinbrua.
Det er ikke mer enn en drøy kilometer fra den øverste parkeringen til Føyssteinen, men med all fotograferingen brukte jeg allikevel tre kvarter på turen opp. Bare halvparten så mye tid gikk med til returen. Med andre ord er det en fin strekk på beina om du er på tur over Strynefjellet.
Kilder:
Reinheimen nasjonalpark, Miljødirektoratet (hentet 12.12.2023).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 12.12.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.