Lemostangen naturreservat ligger ved Tyrifjorden på Ringerike. Verneområdet rommer en særdeles flott forekomst av fossiler fra kambrosilur-perioden i jordas geologiske historie. I tillegg er det er naturskjønt område mye brukt til både friluftsliv og studier. Bli med ut, men husk at området er fredet!
Naturskjønt ved Tyrifjorden
Ved østsiden av Tyrifjorden ligger vesle Hole kommune på Ringerike. Til tross for et beskjedent landareal på 135 km², rommer kommunen et variert og vakkert landskap. I øst dominerer Krokskogen, et ganske høytliggende skogområde som ligger på et platå av permiske lavabergarter. Flere av åsene når 500 m.o.h., med Mørkreiåsen på 574 m.o.h. som den høyeste.
Fra Krokskogen stuper terrenget i bratte skrenter ned mot Tyrifjorden. Her ligger løsere og kalkrike bergarter fra kambrosilur, og de har gitt opphav til noe av Norges beste matjord. Et vakkert kulturlandskap dekker resten av kommunen, i det laverliggende lendet ved Tyrifjorden. Her har det vært bosetning siden steinalderen. En lang rekke gamle kulturminner vitner om det.
Bratte skrenter av permiske lavabergarter ved Tyrifjorden.
I dag bor snaut 7000 mennesker i Hole kommune. Mest tettbebyggelse finnes ved Sundvollen, Steinsåsen og Helgelandsmoen. Flertallet av de yrkesaktive i kommunen pendler til naboene i Ringerike, Bærum eller Oslo.
Vi skal imidlertid holde oss i Hole, og besøke en geologisk perle ved Tyrifjorden. Men først må vi ha med oss litt om bakgrunnen for stedets geologi.
Høyt over Kroksund ved Tyrifjorden.
Oslofeltets geologi
Oslofeltet er det geologiske navnet på et område som strekker seg fra Langesund på Telemarkskysten i sør, til Mjøsa i nord. Feltet ble dannet etter en stor innsynkning av jordskorpen, men lenge før denne innsynkningen var området dekket av hav.
Gjennom de geologiske periodene kambrium, ordovicium og silur, kjent som kambrosilur, ble dette havet langsomt fylt med sedimenter.
Havet hadde et svært rikt dyreliv gjennom hele den geologiske epoken, som varte fra 540 til 415 millioner år siden. Enorme mengder døde alger og sjødyr ble etter hvert dekket av slam- og sandlag på havbunnen. Rester av planter og dyr ble bevart som fossiler da lagene senere ble kittet sammen til kalkstein og skifer.
Karbon- og permtiden varte fra rundt 359 til 252 millioner år tilbake i tid. Da var oslofeltet et vulkansk område, og flere steder dekket svære lavastrømmer de gamle, fossilrike lagene fra kambrosilur-perioden. Lavabergartene på kanten av Krokskogen er ca 300-280 millioner år gamle.
Kambrosilurlag ved Telefontangen.
Opp gjennom jordas historie har spenninger i jordskorpa ført til større eller mindre forkastninger mange ganger. For Oslofeltets del sank det inn langs forkastninger på vest- og østsiden. Den viktigste hendelsen var den kaledonske fjellkjedefoldningen mot slutten av silurtiden.
Da ble kontinentalplatene fra øst og vest skjøvet sammen, noe som førte til dannelsen av en av de største fjellkjedene vi kjenner til i hele jordklodens historie.
Det er hovedsakelig vulkanske bergarter fra permtida som utgjør Oslofeltet i dag. Men under lavabergartene ligger intakte lag fra kambrosilur, der du kan observere de fossilrike lagene med egne øyne. På østsiden av Tyrifjorden er det lag fra silur som dominerer, det gjelder også for vårt turmål på Limovnstangen. Bergartene her er rundt 440 millioner år gamle.
Fossil av blekksprut på Limovnstangen.
Fossiler
Livet i kambrosilurhavet endret seg gjennom naturlig nok gjennom den lange perioden. Det betyr at i lag fra ulike bergarter av forskjellig alder, er det en ulik sammensetning av fossiler. Berggrunnen forteller derfor om jordens lange historie, fra hele 600 millioner år tilbake i tid.
Fossilstudier kan gi kunnskap om livets utvikling gjennom millioner av år, og om samspillet mellom dyreliv og lokale miljøforhold da bergartene ble dannet.
Fossiler er rester eller avtrykk av planter og dyr som finnes bevart i bergarter. Som regel er de dannet av rester fra de hardeste delene, slik som skjell, skall eller bein fra dyr.
Når det gjelder plantefossiler er kalkholdige eller treaktige plantedeler, blader og frø vanligst å finne. Det er sjeldent at hele organismer er bevart.
Fossiler fra kambrosilurhavet er for det meste kalkalger og virvelløse sjødyr. Da organismene døde ble noen dekket av slam eller sand slik at de ble bevart. I skifer er kalkfossiler ofte oppløst og kun bevart som avtrykk.
I området rundt Tyrifjorden finner man stort sett fossiler bare i sedimentære bergarter (avsetninger) fra kambrosilurtiden.
Fossiler av koraller på Limovnstangen.
Adkomst
Limovnstangen ligger like ved Rytteråker gård, vest for Sundvollen ved Tyrifjorden. Her ble det på 1800-tallet drevet produksjon av teglstein, og ute på tangen finnes murene etter en limovn (kalkovn) som ble benyttet i produksjonen.
Derav navnet Limovnstangen. Dette er navnet som står på Norgeskartet til Statens Kartverk i dag. Teglverket ble nedlagt rundt 1900, og på bygdemålet ble navnet på odden etter hvert til Lemostangen. Naturreservatet er opprettet i dette navnet.
For å komme til reservatet er det lettest å benytte sykkel ned mot Rytteraker gård. Det er ikke mulig å parkere langs gårdsveien, så plass til bilen finner du lettest på Vik torg ved Vik.
Det er også mulig å parkere ved byggevareforretningen ved Borgeng, da halveres sykkeldistansen. Men kommer du i butikkens åpningstid, må du for all del huske å spørre om lov.
Sandfiol blomstrer på Limovnstangen.
Fra Vik er det tre kilometer å sykle ned til porten ved gården. Du følger først gang- og sykkelveien langs Røysevegen (fv 2854) i ca 1,5 km. Ved Borgeng tar du til venstre, ned på Ole Rytteragers vei.
Fra gårdsporten ved Rytteråker er det ca en kilometer å gå ut til Limovnstangen. Stien følger åkerkanten hele veien, men det er naturligvis også mulig å gå ned på stranda. Beboerne på gården tar godt vare på strandområdene, så vis hensyn når du ferdes her.
OBS! Det er særdeles viktig å huske at du beveger deg i et fredet område ved Limovnstangen. Det er strengt forbudt og straffbart å banke løs fossiler eller påføre annen skade på berggrunnen, så bare glem å ta med hammer og meisel.
Det er heller ikke tillatt å gjøre opp bål eller benytte grill i naturreservatet. Besøk stedet med varsom ferdsel, slik at kommende generasjoner kan få oppleve den spennende naturhistorien slik vi får.
Rester av teglstein ved Verkensvika, Tyrifjorden.
På tur rundt Limovnstangen
På min tur i begynnelsen av mai var vannstanden i Tyrifjorden særdeles lav. Det er jo en fordel når man skal se fossilene som finnes i berggrunnen. Jeg fulgte stranda langs Verkensvika sørover, og passerte et strandområde med tydelige spor av teglsteinsproduksjon. Det var de eneste restene jeg så etter teglverket som en gang lå her.
Jeg gikk videre utover langs svabergene på nordsiden av Limovnstangen, og her var det ikke mangel på spor etter gammelt liv. Fossilene stod tydelig frem i de lyse, renvaskede kambrosilurlagene i berget.
Jeg fant fossiler av koraller, blekkspruter og andre organismer i mange flotte varianter. Det gir en spesiell følelse å kunne se og ta på restene av en halv milliard år gammelt liv.
Littoralkarst på Limovnstangen.
Men det finnes langt yngre geologiske spor på Limovnstangen. Flere steder rundt odden finnes såkalte karstformer, eller littoralkarst i dette tilfellet. Dette er landformer som skapes ved at vann løser opp kalksteinen i berggrunnen.
Det er turbulens i bølgene fra innsjøen som gir den runde formen, mens bioerosjon forsterker prosessen når løv og annet plantemateriale samler seg i skålene. CO2-rikt vann løser opp kalkstein raskere.
På sørsiden av odden er stranda dekket av løse og for det meste flate steinblokker, et resultat av den tydelige lagdelingen i berget. Noen av dem hadde underlige og fargerike overflatestrukturer, igjen et resultat av at vann og biomateriale løser opp kalkstein på ulikt vis.
Former i kalkstein på Limovnstangen.
Jeg rundet odden mot øst, og her ble det igjen et strekk med svaberg. Her var det færre fossiler å se, men den vakre sandfiolen blomstret på den ytterst skrinne marka.
Jeg gikk videre østover til Telefontangen, også en del av Lemostangen naturreservat. Her var det flere fossiler å finne, og noen særdeles fines littoralkarstformer. De karakteristiske firkantede blokkene med kambrosilur-bergarter var også mer fremtredende her.
Lemostangen er ei naturperle i seg selv, men for de med sans for geologi og fossiler er det et sant eldorado. Det er også relativt lett tilgjengelig, uten tunge motbakker. Med sykkel og litt fotarbeid er det mange flotte opplevelser som venter. Ta turen!
På Limovnstangen ved Tyrifjorden.
Kilder:
Per Roger Lauritzen – Hole, Store Norske Leksikon (hentet 09.05.2022).
Rytterager teglverk, teglverk.no (hentet 09.05.2022).
Fossilforekomst, informasjonstavle på stedet (hentet 09.05.2022).
Ulv Holbye – informasjon om littoralkarst, Geovitenskap i Norge (Facebook-gruppe).
Artikkelen er oppdatert 28.05.2022 etter innspill og korrigering fra Prof. Dr. sci. Hans Arne Nakrem ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 18.05.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
