Sørøya er den fjerde største øya i Norge, og ligger på kysten i Vest-Finnmark. Øya kan oppvise et variert landskap med fjell, fjorder og en forreven klippekyst. Spesielt det siste var fokus for mitt vinterbesøk.
Sørøya
Hvis vi ser bort fra Svalbard, er Sørøya den fjerde største øya i Norge. Den kalles ofte “den grønne øya i nord”. Øya dekker 811 km² med fjorder og fjell, hvor det høyeste er Komagaksla på 659 m.o.h. Rundt øya ligger en forreven kystlinje med spektakulære klipper og fjellformasjoner.
Sørøya er delt mellom kommunene Hasvik og Hammerfest. Øya utgjør så og si hele arealet til Hasvik kommune, og alle dens 1100 innbyggere bor her. På Hammerfests del av øya bor færre enn 100 mennesker, så det er god plass og mye natur på Sørøya. Og naturen er både vill og vakker. Som ellers langs Finnmarkskysten er geologiske særtrekk godt synlige, og tilbyr en uendelighet av motiver for naturfotografen. Derfor ville jeg på nytt besøke Sørøya.
Vintermorgen i Mollvika.
Iland på den grønne øya i nord
Etter halvannen times fergetur fra Øksfjord, kjørte jeg i land på Sørøya. “Den grønne øya i nord” var nok mer hvit og blåfrossen nå i februar. Mørket hadde falt på forlengst da jeg ankom, og ikke noe nordlys var sikte. Da ble det å finne senga på Hasvik Hotell, og forberede seg på neste dag. Den kom uten noen overraskelser, og skyene fra dagen før var i ferd med å blåse ut mot storhavet. Jeg ville utnytte hvert minutt med dagslys, og var oppe lenge før dagen grydde.
Vintermorgen ved Ytre Hånebben på Sørøya.
Til Mollvika
Et sted jeg hadde sett meg ut for å møte soloppgangen, var Mollvika ved Risvågen, rett nord for kommunesenteret Hasvik. Lokale fotografer har publisert mange flotte bilder herfra, så jeg tenkte å ta en liten titt for meg selv. Jeg parkerte bilen ved fylkesveien som går mellom Hasvik og Sørvær, og gikk den drøye kilometeren ned til vika.
Det var lite snø her ute på kysten, og den som lå i terrenget var steinhard og lett å gå på. Jeg skulle ikke angre på valg av sted, for det var like fint som jeg hadde sett på bildene til Anne Olsen-Ryum og Monica Hellum. Men jeg fikk også erfare at her endrer landskapet seg raskt og kontinuerlig.
Rullestein i Mollvika, Sørøya.
Fargerikt morgenlys
Det er en særdeles lang soloppgang om vinteren her i nord. Dette gjør at man har ganske god tid på å fotografere det fargerike morgenlyset, og det prøvde jeg å utnytte så godt jeg kunne. Det var et bredt utvalg av fjellformasjoner i Mollvika, men de lengst vekk fra sjøen var dekket av litt snø. Havet hadde dessuten skjøvet store mengder rullestein opp i flere av jettegrytene. Den største var helt fylt av rullestein i løpet av vinteren, for på bildene jeg hadde sett fra ifjor høst var den nesten tom.
Men det var plenty med fotomotiver å ta for seg allikevel. Det gryende morgenlyset farget himmelen over fjellene inne på fastlandet, og det laget en flott bakgrunn i mange bildeutsnitt. Et lett skydekke sørget for et stadig skiftende lys, og jeg brukte hele tre timer på fotografering nede i Mollvika før jeg var fornøyd. Men dagen var bare såvidt begynt, og det var på tide å se mer av den unike Sørøya.
Fantastiske fjellformasjoner i Mollvika.
Publisert 28.02.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
