På Austvågøya i Lofoten ligger en eventyrlig fjell- og fjordverden. Tusen meter høye og sylkvasse tinder omkranser grønne og skinnende vakre fjorder. En av disse er Austnesfjorden, og vi har besøkt den med vinterdrakta på.
Austvågøya
På grensen mellom Lofoten og Vesterålen i Nordland, der finner vi Austvågøya. Øya er ganske stor, den har et areal på 530 km². Den nordligste delen ligger i Vesterålskommunen Hadsel, mens den sørligste og største delen hører til Vågan i Lofoten.
Drøyt 9000 mennesker bor på Austvågøya, om man også inkluderer Henningsvær, som ligger på småøyer med bruforbindelse til hovedøya. Men flest bor det i tettstedene Svolvær og Kabelvåg.
Landskapet på Austvågøya er dominert av fjell. Et hav av kvasse tinder og topper dekker det meste av øyas areal. De høyeste toppene finner vi i øst, der Higravtindan når 1146 m.o.h. som det aller høyeste punktet.

Vinterkveld ved Vågakallen, Austvågøya.
Men det kanskje mest kjente fjellet på Austvågøya er Vågakallen. Dette landemerket ligger mellom Svolvær og Henningsvær, og reiser seg 942 meter omtrent rett opp av havet. En annen kjent fjellformasjon er Svolværgeita, som ligger i fjellsiden over Svolvær.
Et annet fremtredende landskapstrekk er de mange fjordene som skjærer seg inn mellom fjellveggene. Trollfjorden er utvilsomt den mest kjente. Den 2,5 km lange fjorden er bare 100 meter bred ved innløpet, og den er omgitt av voldsommer fjellvegger og spisse tinder.

Ved Vatterfjorden nær Austnesfjorden, Lofoten.
Lengste fjord på øya
Den lengste fjorden på Austvågøya er Austnesfjorden. Den skjærer seg 12 km inn fra Helle ved Svolvær i sør, og sammen med Sløverfjorden i nord deler den nesten øya i to. Fjorden er ikke overraskende omgitt av mektige fjell og tinder, og det er her øyas høyeste ligger.
Hovedveien til og fra Lofoten er E10, og den går på vestsiden av Austnesfjorden i hele fjordens lengde. Reisende langs veien får oppleve et særdeles imponerende landskap, med Higravtindan, Geitgaljen og Rulten som de mest prominente.
På Sundsneset sør for Sildpollen har Statens Vegvesen opparbeidet en flott rasteplass med utsiktspunkt mot den vakre fjorden og landskapet rundt. Prosjektet er en del av Nasjonale turistveger, og ble fullført i 2010.

Vinterkveld ved Austnesfjorden, Lofoten.
Kapellet på Sildpollneset
Fra utsiktspunktet på Sundsneset kan vi se over til Sildpollneset, på motsatt side av Sildpollen. Her ble det reist et bedehus i 1890, og til tross for at det var i “uferdig stand” som det het i Kallsboken for Vågan prestegjeld, ble det tatt i bruk vinteren 1891. Det var lokalbefolkningen som samlet inn penger til å sette huset i stand, pluss et tilskudd fra Nordlandske kirke- og skolefond.
Bedehuset hadde strenge regler om at all forkynnelse måtte være evangelisk luthersk, og at alle former for uverdig bruk av huset ikke måtte forekomme.
Fisket i Austnesfjorden avtok rundt århundreskiftet, og det ble foreslått å flytte bedehuset. Men alle avstemninger i folkemøter ga et solid flertall for å beholde bedehuset på Sildpollneset.

Ved Sildpollen i Austnesfjorden, Lofoten.
Etter hvert ble huset utvidet, og det fikk med tida både tårn og klokke. Fra 1908 ble det holdt begravelser her, og i 1960 ble det vigslet til kapell. Det ble skaffet orgel, døpefont og altertavle. Samme år ble den første konfirmasjonen holdt på Sildpollneset.
Kapellet hadde en sentral beliggenhet for båttransport, men da veien kom ble Sildpollneset mer avsides. Men dugnadsviljen har vært stor, og folk langs fjorden føler en sterk tilhørighet til kirkerommet sitt. Den spesielle beliggenheten ute på neset fører også til at kapellet er et yndet fotomotiv blant turister.

Vinterlys på Rulten ved Austnesfjorden, Lofoten.
Vinterlys over Austnesfjorden
Jeg hadde den store gleden av å besøke Austnesfjorden en ettermiddag i midten av mars, og det ble et lys-eventyr jeg sent kommer til å glemme. Klokka var rundt 15.30 da jeg kjørte på E10 langs fjorden. For et syn det var.
Hele tinderekka på østsiden av fjorden var pakket full av snø, og skinnende hvite tinder sto som en tanngard i en Colgate-reklame. Det var blendende vakkert.
Jeg fotograferte litt ved Sildpollen, før jeg gikk ned til fjæra ved den lille vika Småskjærosen. Her tenkte jeg det kunne finnes litt forgrunn for vidvinkelbilder av det spektakulære vinterlandskapet. Det var det, og jeg ble værende i vika til siste solstråle farget fjellene på motsatt side av fjorden.

Vinterkveld ved Austnesfjorden, Lofoten.
Det var et imponerende panorama jeg hadde foran meg. I nordøst ruvet Higravtindan og Geitgaljen, og like bak dem kunne jeg skimte Trolltindan ved Trollfjorden. De ser man imidlertid best fra Raftsundet på den andre siden av fjellmassivet.
Rett over fjorden fra der jeg sto, dominerte det massive fjellet Rulten. Fjellet når 1064 m.o.h., og har svære stup med takker og tinder. Det hele så nesten “oppfliset” ut. Men det dalende sollyset skapte noen utrolig flotte stemninger og lyssettinger i fjellsidene som jeg ikke hadde sett maken til før. Det var som en gigantisk teaterscene.

Kveldslys på Geitgaljen, Austvågøya.
Lys-eventyret jeg fikk oppleve varte i halvannen time. Fargespekteret skiftet fra hvitt, via gult og oransje, til rødt. Til slutt gikk det over i rosa. Noen få skyer ett eller annet sted mellom sola og fjellene skapte spotlys nå og da, og det ble et vanvittig fint show, utelukkende skapt av naturen selv. Månen over Rulten satte til slutt selve prikken over i’en.
Det ble en verdig avslutning på en flott fem-dagers tur i Lofoten. Selv om det var surt og kaldt å stå der såpass lenge, varmet naturens oppvisning et fotografhjerte skikkelig.

Månen lyser over Rulten, Austvågøya.
Kilder:
Geir Thorsnæs – Austvågøya, Store Norske Leksikon (hentet 12.03.2025).
Nasjonale turistveger – Austnesfjorden, Statens Vegvesen (hentet 12.03.2025).
Geir Thorsnæs – Trollfjorden, Store Norske Leksikon (hentet 13.03.2025).
Sildpollnes kapell, Den Norske Kirke (hentet 13.03.2025).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 13.01.2014. Sist oppdatert 13.03.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.