Rødøya ligger på Helgelandskysten i Nordland. Her finner vi noe av indrefileten i nordnorsk kystnatur: Holmer og skjær med hvite sandstrender under stupbratte fjellvegger. Den som får oppleve en godværsdag her ute, glemmer det aldri.
Fra brekappe til strandflate
Rødøy er en kystkommune på Helgeland i Nordland. For den som er ukjent i distriktet, hjelper det kanskje å si at kommunen ligger omtrent midtveis mellom Bodø og Sandnessjøen. Nabokommuner er Lurøy i sør, Meløy i nord, og Rana i øst. Mot vest ligger det åpne Norskehavet.
Naturen i Rødøy er svært variert. Lengst mot øst dominerer Svartisen, som er den nest største isbreen på Norges fastland. Her ligger også kommunens høyeste fjell, Steintinden på 1534 m.o.h. Melfjorden og den ubebodde Nordfjorden skjærer seg inn mellom fjellene, helt inn mot brefallene.
Lenger ut mot kysten møtes vi av flere større øyer. Her ligger Hestmona, Rangsundøya, Gjerdøya og Rødøya som perler på ei snor. Et stykke utenfor disse ligger Nesøya, som deles med naboen Lurøy kommune.
Strandflaten er tydelig i Rødøy.
Mellom de største øyene ligger et mylder av flatere øyer, holmer og skjær. Landskapet her er et særdeles velutviklet eksempel på en strandflate.
Den er resultat av erosjonens krefter gjennom de siste 5-10 millioner år, skapt av en kombinasjon mellom frostforvitring, bølge- og iserosjon. Strandflater er et vanlig fenomen langs norskekysten fra Rogaland til Vest-Finnmark, men her på Helgelandskysten er den nærmere 40 km bred.
Det bor drøyt 1100 mennesker i Rødøy. Mer enn to tredeler bor langs fjordene på fastlandet, mens de resterende holder til på de bebodde øyene. Kommunens administrasjonssenter er Vågaholmen, som til tross for navnet ligget på fastlandet mellom Holandsfjorden og Tjongsfjorden.
Viktigste næringsveier er knyttet til fiske og noe jordbruk. Det er lite industri i Rødøy, og kommunen har ingen større tettsteder. Naturen er til gjengjeld storslått, og turisme har stort potensial her.
Rødøyløva og Storsanden på Rødøya.
Rødøya
Rødøya, øya som har gitt kommunen navn, er den nordligste av de større øyene. Den ligger vest for munningen av Tjongsfjorden, og er ca 8,2 km2 stor. Den sørlige delen er berglendt og kupert, mens den nordlige er flatere med flere småkoller. Rundt hele øya finnes idylliske viker med fine sandstrender.
Den 443 m høye Rødøyløva dominerer landskapet totalt. Det stupbratte fjellet er godt synlig fra hele øya, og på lang avstand. Derfor har det vært brukt som seilingsmerke i uminnelige tider. Nå er det først og fremst et spektakulært turmål, og i 2018 ble det oppført såkalte sherpatrapper for å lette adkomsten til toppen.
Morgen ved Losvika på Rødøya.
De 140 innbyggerne bor på den sørlige delen av øya, det vil si rundt Selvågen og ved Losvika. Her er det hurtigbåtforbindelse til Bodø, Sandnessjøen og flere andre steder langs kysten. Det går også ferge til fastlandet ved Jektvik på fylkesvei 17.
Rødøya var tidligere kommunesenter i Rødøy kommune. Det har også vært kirke her siden middelalderen, og den nåværende Rødøy kirke er en av Nordlands største. Den ble bygget i 1885, og har ca 700 sitteplasser. De 140 fastboende har dermed god plass i kirka.
Kveld ved Rødøyløva på Rødøya.
Telting på Storsanden
Jeg ankom Rødøya med hurtigbåt fra Tonnes, tidlig på morgenen en dag tidlig i august. Jeg hadde ryggsekk med telt og fotoutstyr, og belaget meg på å bruke beina som transportmiddel det neste døgnet. Det er ikke mange kilometrene med bilvei på øya, så det skulle gå fint.
Sommermorgenen bød på lette regnbyger og tåkeskyer rundt Rødøyløva, så jeg gikk de 500 meterne bort til nærbutikken. Jeg ventet der til bygene hadde passert, for værmeldinga var svært lovende for resten av dagen. Dette i sterk kontrast til det meste av denne sommeren, med svært mye dårlig vær.
Ved Storsanden på Rødøya.
Det første målet for turen var å finne teltplass. Planen var å gå til Storsanden på vestsida av Rødøya, rett under den mektige Rødøyløva. Det var ca fire km å gå, de to første på asfaltvei.
Fra Selvågosen går tydelig sti inn i skogen, og etter 300 meter deler den seg. Rett frem går sherpatrappene mot Rødøyløva, men jeg bøyde av mot venstre der et skilt viste vei mot Storsanden.
Det var bløtt i terrenget etter mye nedbør siste tretti-døgn, men jeg unngikk å bli særlig våt på beina. Stien tok meg over et høydedrag til Hestvika. Det var fjære sjø da jeg kom ned dit, så jeg fulgte den lyse fjæra rundt neset til Storsanden. Å gå fra Losvika tar ca 1 time.
Kajakkpadlere ved Rødøya.
Det ligger fire viker med sandstrender under den store fjellveggen på Rødøyløva, men Storsanden er dessverre feilaktig merket på kartverkets Norgeskart. Storsanden er den første og naturlig nok den største stranda du kommer til etter å ha passert Hestvika, ikke den siste slik det er merket på kartet.
Uansett er Storsanden et sant paradis. Turkisblått sjøvann vasker mot kritthvit sand i et nesten ubegripelig vakkert kystlandskap, med den brutalt imponerende Rødøyløva ruvende himmelhøyt over.
Lokale ildsjeler har plassert benker, bord, solsenger og grill ved stranda. En ekstra ivrig sjel har til og med laget en fantastisk utedusj ved nordendene av stranda, der en liten bekk kommer ut av skogen. To sorte tanker sørger for soloppvarmet vann.
Jeg fant en kjempeflott teltplass oppe på en gressbakke like ovenfor stranda, og fikk opp teltet i en fei. Så var det bare å pakke om sekken, og begi seg ut på det store tureventyret.
Sherpatrapper mot Rødøyløva.
Til topps på Rødøyløva
Jeg fulgte stien tilbake til stidelet ved Selvågosen, og svingte nordover mot sherpatrappene. Det er et flott byggverk som er lagt opp gjennom den bratte steinura. De første 200 høydemetrene er bratte og tunge, men trappene letter utvilsomt ferdselen her.
Det tok meg en halvtimes tid å forsere den første (og lengste) trappestrekningen. Da var jeg oppe på ca 225 m.o.h., og her flater stien noe ut et stykke. Jeg forlot imidlertid den opptråkkede ruta, og gikk ut på kanten av fjellryggen som fører mot toppen. Jeg tenkte at det var flere fotomotiver å finne her. Jeg fikk rett.
Fantastisk skjærgård med Træna i bakgrunnen.
Allerede her åpnet det seg en makeløs utsikt mot skjærgården utenfor. Sommersola varmet, og det var vindstille i lufta. Jeg skjønte med en gang at dette kom til å bli et lysende minne i min egen turhistorie.
Øyer, holmer og skjær lå strødd utover havflaten så langt øyet kunne se. Ute i horisonten kjente jeg igjen Hestmona, Lovund og Træna, og under meg kunne jeg se teltet mitt nede ved den unike sandstranda.
Etter en runde med fotografering, fortsatte jeg turen oppover ryggen. Det var bratt, og det er neppe den letteste veien opp. Følg heller stien om du vil raskest mulig til topps.
Lenger opp, på snaut 350 m.o.h., kom jeg inn på stien igjen. Her var det enda et flott, naturlig utsiktsplatå, men nå ville jeg opp til toppen. Flere sherpatrapper tok meg videre, og 50 høydemeter lenger opp var jeg på toppeggen på Rødøyløva.
Her var det slutt på trappene, men eggen fortsatte enda noen meter bort til selve toppen. Det innebar litt småklyving over noen bratte berghammere, der enkelte med høydeskrekk kanskje vil føle ubehag.
På Rødøyløva.
Så var jeg oppe på Rødøyløva, 443 meter over det blå havet der nede. For et rundskue! Jeg hadde jo forberedt meg på en unik naturopplevelse, men dette overgikk alle forventninger. Et 360 graders panorama med noe av Norges absolutt vakreste kystnatur lå rundt meg.
Det var bare å forsøke og ta inn så godt jeg kunne. Noen skyer inne over fastlandet dekket utsikten mot Svartisen, men ellers lå Helgeland badet i sol så langt øyet rakk.
Å forsøke å beskrive opplevelsen er nesten nytteløst, så jeg henviser til bildene i artikkelen, og linken nederst til flere bilder. Men jeg satt på toppen en stund, og brukte både vidvinkel og teleobjektiv for å forevige kystnaturen. Det var et skjellsettende øyeblikk i mitt virke som landskapsfotograf.
Ved Rødøyløva, Rødøy.
Men jeg måtte ned igjen, det var mer enn nok å ta fatt på. Jeg ønsket meg også noen dronebilder fra Rødøyløva, men det var flere enn meg der oppe. Jeg ville ikke forstyrre de andre turistenes opplevelse av toppunktet, så løsningen fant jeg nede ved utsikstplatået på 350 m.o.h.
Her kom jeg litt vekk fra stien, og kunne bruke dronen uten å forstyrre noen. Det ble et par spektakulære bilder fra dette punktet, om jeg kan si det selv.
Så var det på tide å komme seg ned fra fjellet, magen hadde begynt å rumle litt. Da ble det å gå ned trappene, følge veien tilbake til Losvika, og avlegge Rødøy Kro & Bar et besøk. Der var det godt med biffsnadder og iskald Pepsi på en solvarm uteservering. Livet var såre godt, og enda hadde jeg en sommerkveld å se frem til.
I teltet ved Storsanden.
Sommernatt ved løvens hule
Etter litt handling på Nærbutikken Rødøy, gikk jeg de fire kilometrene tilbake til Storsanden. En dusj med det som må være Norges fineste dusjutsikt var en opplevelse i seg selv, og det var godt å få på rent tøy.
Jeg slappet av ved teltet mens sola sank sakte mot horisonten ute i havet. De eneste lydene jeg hørte var av småbølgene som vasket mot sandstranda, og et fugleskrik nå og da. Naturopplevelsene denne dagen var uten sidestykke.
Jeg tok et par små runder med kamera og drone, og fikk foreviget landskapet i et vakkert kveldslys. En stålskulptur står på svaberget ved sørenden av Storsanden. Det er Per Inge Bjørlos “Indre følger ytre”, som er oppført som en del av det omfattende kunstprosjektet Skulpturlandskap Nordland. En fin skulptur, selv om den på ingen måte overgår naturens egen kunst her ute.
Naturens kunst ved Storsanden på Rødøya.
Så var det natt under Rødøyløva, en ekte Løvenes konge. Det Sfinx-lignende fjellet ruvet over sandstrendene. Den enorme fjellveggen som for litt siden glødet oransje i kveldssola, lå nå i mørk skygge.
Selv om midnattsola bare skinner noen få netter rundt St. Hans her, er sommernatta lys. Jeg sov allikevel godt i teltet, og våknet tidlig av alarmen i telefonen. Jeg hadde bestilt retur med hurtigbåten kl 05.55, så det var bare å komme seg opp selv om det var svært tidlig.
Jeg pakket sammen under en fargerik morgenhimmel, og gikk den snaue timen tilbake til hurtigbåtkaia. Den kom som bestilt, og det var vemodig å reise igjen. Det hadde vært et eventyr å oppleve dette sommerdøgnet på Rødøya. Jeg håper jeg får ta med kjæresten min til Storsanden neste gang. Takk for sommerens ubestridte høydepunkt!
Sommerkveld i skjærgården ved Rødøya.
Kilder:
Dalfest, Thorsnæs, Engerengen: Rødøy, Store Norske Leksikon (hentet 26.09.2022).
Geir Thorsnæs, Lars Engerengen: Rødøya, Store Norske Leksikon (hentet 26.09.2022).
Lars Mæhlum: Strandflate, Store Norske Leksikon (hentet 26.09.2022).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 12.10.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
