Desember. Sola står opp sent, og legger seg tidlig. Dagene er korte, og naturen ligger i dvale. Hverdagslivet går sin vante gang over alt. Julefreden nærmer seg, mens jeg legger ut på veien mot vest.

 

Jobbreise mot vest

Desember og mørk årstid. Naturen ligger i dvale, mens lavt vinterlys farger landskapet en stakket stund midt på dagen. Men for naturfotografen kan det være litt av hvert å finne.

En dag midt i desember legger jeg ut på en lang arbeidsreise for å fotografere en rekke belysningsprosjekter på Vestlandet. Slik fotografering foregår først og fremst i skumringstimene morgen og kveld, så på tiden i mellom håper jeg å få fanget noen stemningsfulle øyeblikk mens den lave vintersola gir liv til landskapet.

Turen går først til Randaberg utenfor Stavanger, hvor den stor idrettshallen Randaberg Arena har fått installert lyskastere fra min arbeidsgiver Multilux. Det er mørk kveld før jeg kommer frem, men dette er et innendørs prosjekt hvor blåtimen utenfor spiller liten rolle. Jobben utføres raskt og effektivt, uten problemer, før reisen fortsette videre nordover langs kysten.

 

Morgen ved Fitjar kyrkje, Fitjar.

 

Morgen på Stord

Morgenen etter har turen kommet til Stord, den store øya langt sørvest i Vestland fylke. Øya dekker 241 km², og deles omtrent på midten av kommunene Stord og Fitjar. Sistnevnte ligger på den nordlige delen av øya, og har rundt 3200 innbyggere.

Navnet Fitjar er et gammelt gårdsnavn, og kommer av det norrøne “fit”, som betyr noe sånt som “flat, frodig eng ved vann”. Fitjar er nevnt i Håvamål, der det ble stavet Fitjungr.

I tillegg til landarealet på Stord, omfatter Fitjar også snaut 400 øyer, holmer og skjær. De kalles Fitjarøyane, og skjermer det lille samfunnet her ute mot storhavet i vest.

Fitjar sentrum ligger innerst i Fitjarvika, langt nord på Stord. Her ligger butikker og serveringssteder, og trekirka fra 1867. Fitjar kyrkje ble reist på samme sted der en mye eldre steinkirke lå, den ble trolig bygget på 1100-tallet.

Jeg var på plass i Fitjar sentrum da dagen så smått begynte å gry, og fotograferte utebelysningen langs sentrumsgata på det lille tettstedet.

Innimellom fikk jeg tatt noen bilder av kirka, og da oppdraget var ferdig ble det tid til en liten tur ned til havna ved Hegraneset. Så gikk ferden videre med ferge mot Os og Bergensområdet.

 

Desemberlys ved Herdlesundet, Askøy.

 

Vinterlys på Askøy

På vei mot neste fotooppdrag fikk jeg et par timers ledig tid. Tida benyttet jeg til en tur ut på Askøy utenfor Bergen. Denne øykommunen hadde jeg begrenset med foto fra, og tenkte at dette kunne være en fin anledning til å øke bildeutvalget.

Askøy er i likhet med Fitjar en øykommune, og hovedøya dekker et areal på 90 km². Det gir den plass nr 47 på lista over Norges største øyer. Askøy er avgrenset av Hjeltefjorden i vest og Byfjorden i sør. Nord og øst for øya ligger Herdlefjorden.

Øya fikk bruforbindelse i 1992. Det har, sammen med nærheten til det store arbeidsmarkedet i Bergen, bidratt til vekst i folketallet. Askøy kommune har nå nesten 30000 innbyggere.

 

Naustmiljø ved Løypet, Askøy.

 
Askøy er dominert av lave koller og åser, de fleste under 100 m.o.h. Bare på den sørlige delen av øya finnes det noen større høydedrag, den høyeste er Kolbeinsvarden på 231 m.o.h. Mellom kollene ligger myrlendte dalsøkk, med skrinn furuskog som vokser spredt.

Askøy strekker seg som en spydspiss mot nordvest, og rett utenfor spissen ligger Herdla. Det er ei lita øy med drøyt 100 innbyggere, og den er adskilt fra hovedøya av Herdlesundet. Ei hengebru tar fylkesveien over sundet.

På Herdla ligger Herdla kirke på det som er et svært gammelt kirkested. St. Nikolaus-kirken på Herdla er nevnt allerede i 1146. Den hørte inn under Munkeliv kloster i Bergen, som ble grunnlagt rund 1110.

Kirken fikk store skader etter en storm i 1861, og ny kirke stod ferdig i 1863. Den ble igjen delvis revet av tyskerne, som under 2. verdenskrig anla flyplass på Herdla. Den nåværende kirken stod ferdig i 1951.

 

Askøybrua over Byfjorden, Askøy.

 
Herdla besøkes ofte av ornitologer og fuglekikkere, da øya har en av Vestlandets rikeste fuglelokaliteter. Det er registrert 220 fuglearter på Herdla, og deler av øya og sjøen utenfor er vernet som fuglereservat.

Jeg fikk oppleve en stille desemberdag på Askøy og Herdla. Vinden glimret med sitt fravær, og det lave sollyset streifet over øyer og holmer. Det var perfekt vær for fotografering fra lufta, og dronen fikk luftet seg både ved Herdlesundet og ved Askøybrua.

 

Solnedgang ved Turøyvarden, Øygarden.

 

Solnedgang i Øygarden

Men jeg måtte videre. Ågotnes stadion på Sotra var neste oppdrag på jobbprogrammet, fotball- og friidrettsbanen har fått ny LED-belysning.

Ågotnes ligger i den nye Øygarden kommune, som omfatter de tidligere kommunene Sund, Fjell og gamle Øygarden som bare dekket de nordlige øyene fra Toftøyna og nordover.

Nye Øygarden dekker et areal på ca 314 km², og har en befolkning på snaue 40000 mennesker. En stor del av innbyggerne bor på Litlesotra, hvor kommunesenteret Straume også ligger.

Et annet større tettsted er Ågotnes, som ligger på Store Sotra. Stedet fungerer som et lokalsenter for nordlige deler av kommunen, og her finnes skoler, idrettsanlegg, butikker og mange store og små bedrifter. En av de større er Coast Center Base (CCB), en forsyningsbase for offshore-virksomhet.

 

Kveld ved Vindenes på Sotra.

 
Like før solnedgang tok jeg en tur ut til Turøyna, som ligger litt nord for Ågotnes. Her fikk jeg opp dronen, og fotograferte kystlandskapet her ute. Turøyvarden er et landemerke på øya, og gjorde seg godt som forgrunn for den varme kveldssola. Jeg rakk også en tur til CCB, og fotograferte industrimiljøet med fire plattformer til kai.

Etter endt fotooppdrag ved Ågotnes stadion, utnyttet jeg det siste av blåtimen til litt mer industrifoto, og fikk fanget møtet mellom gammel og ny næringsvirksomhet i det fine naustmiljøet ved Vindenes. De svære plattformene ved forsyningsbasen lyste ruvende i bakgrunnen.

Da mørket falt på, gikk turen videre nordover Vestlandet. Nye oppdrag ventet i Volda og Ørsta morgenen etter, og dit var det ennå langt. Så det ble noen timer i bilen utover kvelden, med ferge over Sognefjorden, og forsinkelser grunnet veiarbeid.

 

Desembermorgen ved Myklebustsætra i Sunnmørsalpane.

 

Morgenlys over Sunnmørsalpane

Etter overnatting i Nordfjord, bar det tidlig videre til Møre og Romsdal, hvor Volda og Ørsta hører hjemme. Mer belysning ble behørig fotografert ved Høgskulen i Volda, og ved E39 gjennom Ørsta sentrum.

Etterpå var det tid til litt egen fotografering igjen, og jeg foreviget Ørsta kyrkje i desembermorgenen. Det er en trekirke fra 1864, med plass til 350 mennesker.

Kommunene Volda og Ørsta dekker størsteparten av de ville Sunnmørsalpane, fjellområdet som dominerer begge sider av Hjørundfjorden. Spisse, snødekte tinder reiser seg stupbratt opp fra fjordene og dalførene, kjente topper er Slogen, Råna og Kolåstinden.

Når jeg først var i Ørsta, var ikke veien lang innover til Follestaddalen og Myklebustsætra. Her mangler det ikke på fotomotiver, så jeg kjørte inn i fjellheimen med håp om flott vinterlys blant tindene.

 

Vinterlys over Sætretindane, Ørsta.

 
Det ble ikke så verst, selv om sollyset opptrådte sporadisk og dempet til å begynne med. Jeg fant motiver både nede i dalen, og oppe ved den vakre og svært fotogene setra på Standalseidet.

Tilbake i Ørsta var det tid for lunsj, og et varslet allmøte på Teams. Pandemien hadde satt sitt preg på situasjonen i vår bedrift også, så hjemmekontor var normen for de fleste av oss. Julebord var avlyst, i stedet ble det å se kollegaene via nettet. Jeg deltok på møtet fra en parkeringsplass med flott utsikt til Ørstafjorden.

 

Kveldsstemning ved Sandsfjorden, Sande.

 

Kveldsstemning på Gurskøya

Turens siste fotooppdrag var planlagt på Gurskøya, ei relativt stor øy sørvest av Ålesund. Naboen Hareidlandet med Ulsteinvik ligger i nordøst, og den kjente fugleøya Runde ligger utenfor Gurskøya i nord.

To kommuner deler øya: Sande og Herøy. I sistnevnte ligger Moltustranda, hvor en ny idrettsstadion på Munkvoll var ferdigstilt og klar for kveldsfotografering.

Før jeg kunne komme så langt, måtte det bli en god del mørkere. Jeg benyttet ventetida med litt mer fotografering, og stoppet på Gjøneset. Denne odden ligger lengst vest på Gurskøya, og bare noen kilometer fra Moltustranda. Her er fin utsikt mot Sandsfjorden, og Sandsøya på den andre siden. Man ser også over mot Nerlandsøya i nord, og Stadlandet kan skimtes i det fjerne mot sør.

 

Vinterlys ved Gjøneset på Gurskøya.

 
Det ble en meget stemningsfull desemberkveld her ute i havgapet. Det var ikke et vindpust i lufta, og dorske bølger skvulpet rolig mot svabergene. Kveldssola skapte flotte farger i det lette skydekket, og det var en nydelig naturopplevelse å være der denne kvelden.

Etter jobben var gjort ved idrettsanlegget, gikk turen hjemover igjen. Det bar inn gjennom fjordene og over Strynefjellet mot Østlandet. Nok en fin vintertur var over. Med meg hadde jeg fått alle oppdragsbildene jeg skulle ha, og jammen ble det “nogo attåt” også.

 

Desemberkveld ved Hidsneset, Gurskøya.

 

Kilder

Fitjar, Wikipedia.
Askøy, Store Norske Leksikon.
Herdla, Store Norske Leksikon.
Herdla kirke, Wikipedia.

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 29.04.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.