Ytterst på Levangshalvøya ved Kragerø ligger et åpent kystlandskap med gamle, krokete furutrær og vid utsikt mot hav og holmer. Strømtangen fyr er et naturlig midtpunkt, men også andre kulturminner finnes i det åpne landskapet.
Ut mot havet på Levangsheia
Sør for Kragerø ligger ei halvøy som dannes mellom Kilsfjorden, Kragerøfjorden og Stølefjorden. Dette er Levangshalvøya, eller Levangsheia som den også kalles. Stabbestadlandet er et annet navn som brukes.
Halvøya er preges av et småkupert og skogkledt terreng med småvann, myrer og bekker mellom knauser og koller. Fylkesvei 351 følger nordsiden av halvøya langs Kilsfjorden til Stabbestad. Her er det båtforbindelse til Kragerø på den andre siden av fjorden, men stedet er antakelig best kjent for hotellet Kragerø Resort, som har både golfbane og spa.
Her ved Stabbestad svinger fylkesveien brått mot sør, og går tvers over halvøya i sørvestlig retning. Den passerer grendene Støle og Haslum, før den kommer til Levang innerst i Stølefjorden.
Men vi skal ut til den ytterste odden mot havet i øst. Like sør for Stabbestad svinger vi inn på Skjørsvikveien, hvor det er skiltet mot Rapentangen. Etter ca 1,5 km tar Rapentangveien av mot høyre.
På Rapentangen ved Kragerøfjorden.
Strømtangen fyr
Vi kjører 600 meter på Rapentangveien, og kommer til parkeringen for Strømtangen fyr. Herfra er det snaue 500 meter å gå ned til fyrstasjonen ved Kragerøfjorden. Merk at det er et par av parkeringsplassene som er reservert Kystverket.
I 1866 tok Kragerø Sjømannsforening til orde for å etablere et fyr på Strømtangen. De ville samtidig ha et fyr også på Stavseng, som ligger litt lenger inne i fjorden. Fyrene ville dermed ligge på en såkalt overrettlinje, noe som viser riktig kurs når navigatøren på et skip ser de to fyrene som ett. I 1874 sto begge fyrene klare, og samtidig var det bygget et havnefyr i Kragerø.
Morgen ved Strømtangen fyr, Kragerø.
Strømtangen fyr har en fyrvokterbolig i tre med 1,5 etasjer. Fyrlyset er et 4. ordens linseapparat som er bygget inn i et karnapp på veggen mot øst. Bygningen står på en forholdsvis høy grunnmur, og en trapp leder ned til betongbrygga på havnas nordside.
Fyrstasjonen består i tillegg av uthus, bryggerhus og naust med betongbrygge havnas sørside. Med de to bryggene som skjermer havna godt, er det gode landingsforhold her.
Også ved Fredrikstad ligger et fyr ved navn Strømtangen. I begge tilfeller skyldes det antakelig at det kan være kraftige strømmer i fjorden utenfor. Stien ut til fyret går over blankskurt svaberg, og er utstyrt med solide smijernsgjerder.
Når man ser på listene over ansatte på norske fyrstasjoner, er det enkelt å finne de mest populære stedene å være fyrvokter. Strømtangen ved Kragerø må uten tvil ha vært et av dem.
Morgen ved Strømtangen fyr, Kragerø.
Den aller første fyrvokteren her var O.F. Jahnsen. Han var 36 år gammel da han kom til Strømtangen sammen med kona Birgitte. Han ble på fyrstasjonen i hele 44 år, til han takket av som 80-åring.
Fyret på Strømtangen ble automatisert og avfolket i 1962. 35 år senere ble det fredet som en typisk representant for små trefyr i Norge. Fyret ble leid av Kragerø Dykkerklubb i noen år, og brukt som klubbhus. Nå er det feriested for Kystverkets ansatte. Bryggerhuset leies imidlertid ut til allmennheten.
Vi rusler ned til fyret en stille morgen i desember. Vi er på plass en god stund før sola står opp, og får oppleve en eventyrlig fin soloppgang på Strømtangen. Fargene på himmelen reflekteres i fjorden og de fuktige svabergene, og skaper en naturskjønn stemning.
Krokete furu ved Rapentangen, Kragerø.
Krokete furuskog på Rapentangen
Veien går videre utover mot Rapen, og veien ender i et hyttefelt ytterst på halvøya. Her parkerer vi, og tar beina fatt langs kyststien som går her ute.
Vi går på gammelt grunnfjell av granitt og granittisk gneis, 1500 millioner år gammel berggrunn. Men betydelig yngre geologiske spor er også synlige. Store, parallelle skuringsstriper går ut mot sjøen. De ble sannsynligvis skapt under siste istid, som endte for rundt 11000 år siden.
Stien er sporadisk merket med blå steiner. Skogen blir mer glissen her ute, og vi får utsikt mot skjærgården utenfor Kragerø, og mot Skagerrak. Halvøya ender i bratte skrenter mot sjøen, ca 20-30 meter høye. Rapen betyr antakelig “markert odde, flat på toppen, med bratte skrenter mot havet (skredbakke).”
Steinvarde på Rapeheiane ved Rapentangen, Kragerø.
Stien går vestover langs kanten av det som kalles Rapheiane, og etter noen hundre meter kommer vi til en gravrøys. Den stammer trolig fra bronsealder, og vi kan dermed anta at den er minst 2500 år gammel. Dessverre har uvitende mennesker brukt stein fra røysa til å bygge varder her og der på bergene, og den opprinnelige røysa er mye ødelagt.
Like nedenfor røysa vokser en særdeles krokete furu. Den antar de mest utrolig former, og skaper et fantastisk fotomotiv. Særlig i det fine kveldslyset som oppstår etter at sola har gått ned.
Kveld ved Ragnhildsvik nær Rapentangen, Kragerø.
Ragnhildsvik
Vi kommer etter en drøy kilometers gange til en dalsekning som leder ut til sjøen. Her ligger Ragnhildsvik, ei overraskende lun bukt her ute på den værharde odden.
Det kan ikke utelukkes at vika er navngitt ut fra kvinnenavnet, men lokale stedsnavneksperter mener navnet på vika er gammelt. Da er det mer naturlig at stedsnavnet henviser til mannsnavnet Ragnall, eller Ragnvald.
En annen teori går ut på at navnet stammer fra alt vrakgodset som samler seg i vika. “Det rangla så mye i land der. Hadde du mista noe i fjorden, kunne du bare å ned til Ranglesvik for å finne det”, sa visst folk som bodde i Bekkevik, ikke langt unna.
Gammel pram i Ragnhildsvik, Kragerø.
Jeg fikk med selvsyn se vrakgods i vika da jeg kom ned dit i den fine desemberkvelden. En gammel, delvis istykkerslått pram lå på svaberget ved sjøkanten. I kveldssola dannet den et fint motomotiv.
Rahnhildsvik er uansett en populær rasteplass langs kyststien. Det er strand og fine svaberg her, og på forsommeren blomstrer en mengde rosebusker her ute. Buskene gir vern mot havet, og bukta får et usedvanlig vakkert preg.
I sjøkanten ved Ragnhildsvik synes store, lyse årer av kvartsitt og amfibolitt i berggrunnnen. De strekker seg i begge retninger langs det meste av Rapentangen, og skiller seg ut mot den ellers grå granittgneisen.
Sjømerke på Fengesholmen, Kragerø.
Den forviste nonnen
Fra Ragnhildsvik ser vi ut mot Fengesholmen. Den består for det meste av den lyse bergarten migmatitt, og har sparsomt med vegetasjon. Bare gress og strandnellik ser ut til å kunne klore seg fast her ute på den rundt 500 m lange, nakne holmen.
Det er ingen bebyggelse på Fengesholmen i dag, men det skal finnes tufter etter et hus der en familie skal ha bodd for lenge siden.
Fengesholmen er et kjærkomment le for for småbåter på Stølefjorden. Navnet kommer trolig også av dette, holmen som “fenger” av for sjøen.
Et mer uhyggelig fenomen skal også være tilknyttet Fengesholmen. En forvist nonne sies å gå igjen der ute. Flere fiskere og fastboende på Levangshalvøya skal ha sett en sortkledd nonne ute på holmen.
Messinglav ved Ragnhildsvik, Kragerø.
Sommeren 1954 hadde to karer rodd ut til Fengesholmen, og slappet av med en kopp kaffe. Etter en stund fikk de øye på en dame kledd i mørkt tøy som gikk på den midterste høyden på holmen. Hun hadde tørkle på hodet, og gikk med den ene armen under brystet, som om hun bar på noe.
Siden de ikke var alene på holmen, gikk de opp for å sjekke hvem som kunne være ute på tur. Men ingen dame var å se noe sted, de lette over hele holmen. Heller ingen annen båt enn sin egen kunne de finne.
Begge mennene var helt sikre på at de hadde sett en dame, men siden det var midt på dagen, ble de ikke redde med en gang. Litt senere fikk de imidlertid en fornemmelse av frykt, og ingen av dem ville gå i land på Fengesholmen etter dette.
Jeg har det fredeligere på min tur, og fotograferer ved Ragnhildsvik til sola går ned. Det er en fin og stille desemberkveld, og jeg rusler etter hvert tilbake til utgangspunktet ved Rapen. Det er et fint turområde her ute, så jeg skal ta en tur på forsommeren når rosene blomstrer.
Morgen ved Strømtangen fyr, Kragerø.
Kilder:
Per Roger Lauritzen – Strømtangen fyrstasjon, Norsk Fyrforening 2019 (hentet 10.01.2025).
Tor Kjetil Gardåsen – Kystguiden Telemark, Thure Forlag 2000.
Finstad, Halvorsen, Lunøe m.fl. – På tur i Kragerø, Helle Naturfoto/Kragerø Turistforening 2005.
Morten Rugtvedt – Fengesholmen, Mortens tursider (hentet 19.01.2025).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 01.02.2025. Sist oppdatert 01.02.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
