Stockholm er svenskenes hovedstad og største by. Den ligger trygt plassert på fastland, øyer og holmer nær skjærgården mot Østersjøen. Byens borgere har tatt vare på mye av den gamle bebyggelsen, inkludert mange monumentale bygninger.
Stockholm – en oversikt
Sveriges største by og hovedstad er kjent for de fleste nordmenn. Stockholm rommer rundt 1,6 millioner mennesker, og de bor på fastland, øyer og holmer der Mälaren munner ut i Østersjøen. Tettbebyggelsen er fordelt på 11 kommuner, mens byregionen Storstockholm tilsvarer Stockholms län. Her er over 2,3 millioner innbyggere.
Byområdet i Stockholm ligger på 19 øyer og holmer. Stadsholmen rommer gamlebyen, bedre kjent som Gamla Stan. Holmen ligger mellom fastlandsområdene på nord- og sørsiden av Mälarens utløp. Djurgården, Sødermalm og Essingene har også tett bebyggelse. Utenfor byen mot øst ligger Stockholms skjærgård med over 30000 øyer, holmer og skjær.
Ved Skeppsholmen, Stockholm.
Navnet Stockholm ble opprinnelig brukt på holmene i Strömmen, som er forbindelsen mellom Mälaren og Østersjøen (Saltsjön). Det kan komme av at den eldste bebyggelsen på holmene var omgitt av stokkverk eller palisader. Men det kan også ha sin opprinnelse i at tømmerstokker pleide å hope seg opp ved holmene.
Stockholm er Sveriges største handels- og industriby, med papir- og grafisk industri blant de fremste grenene. Andre bransjer som står sterkt er elektroteknisk, metall- og maskinindustri. Mange virksomheter har flyttet til forsteder og nabobyer pga av sterkt prispress i sentrumsnære områder. Servicenæringer og offentlig forvaltning har overtatt som viktigste sysselsettinger i Stockholms bykjerne.
Fra Strömkajen mot Skeppsbrokajen, Stockholm.
Stockholm er også en av Sveriges største havnebyer. Daglig går ferger til Helsinki, Mariehamn og Turku i Finland, og til Tallinn i Estland. Det er i tillegg ukentlige avganger til St. Petersburg, Riga og Kalipeda. Isbrytere holder havna åpen hele året.
Flere jernbaner går ut fra Stockholm, de viktigste mot Gøteborg, Malmö, Kiruna og Västerås. Centralstationen knytter jernbanene sammen med et godt utbygd nett av t-baner. Arlanda lufthavn og Bromma flyplass sørger for gode flyforbindelser til Europa og resten av verden.
Holmer, kanaler og bruer har bidratt til at Stockholm omtales som “Nordens Venezia”. Det finnes over 20 større og mindre bruer innenfor bygrensene. Noen av dem har aner tilbake til middelalderen, mens andre er bygget på 1900-tallet for å dirigere gjennomgangstrafikk utenom bykjernen.
Ved Köpmanbrinken i Gamla Stan, Stockholm.
Gamla Stan
Det er tidlig morgen i begynnelsen av november da vi starter vår byvandring på Stadsholmen. Her ligger noe av den eldste bebyggelsen i Stockholm. Dette er Gamla Stan, eller gamlebyen som vi ville sagt på norsk. Gatesystemet her stammer fra middelalderen, og går i kurver langs terrenget som skråner ned mot sjøen. Mellom kurvene går smale smug.
I Gamla Stan veksler boliger og lagerbygninger i bindingverk eller murstein med imponerende adelspaléer. Det meste av bebyggelsen stammer fra 1600- til 1700-tallet, og bevaringsviljen har vært stor. I dag er biltrafikken stengt ute fra bydelens bolig- og forretningsstrøk.
Det ligger flere monumentale bygninger i Gamla Stan. Stockholms domkirke Storkyrkan ligger her, det samme gjør Riddarholmskyrkan og Tyska kyrkan. Alle er reist i middelalderen.
Ved Stortorget i Gamla Stan, Stockholm.
Vi går fra t-banestasjonen og beveger oss opp gjennom trange gater og smale smug. Vi kommer etter hvert opp på byens gamle torg, Stortorget. Det er helt folketomt nå så tidlig på morgenen, men det gjør det enklere å fotografere.
Historiens sus kan så absolutt føles her. Stortorget var åsted for hendelsene som er kjent som Stockholms blodbad. Det skjedde i 1520, da kong Christian II henrettet en rekke mennesker han mente stod i veien for hans herredømme.
På nordsiden av torget ligger Börsen, et rokokkopalass fra 1773. Huset rommer nå Svenska Akademien, et språklig-litterært vitenskapelig akademi stiftet i 1786. Det deler ut en rekke høythengende priser, deriblant Nobelprisen i litteratur.
Ved Stora Gråmunkegränd i Gamla Stan, Stockholm.
Stockholms tidligere administrative tyngdepunkt ligger lengst vest på Stadsholmen. Her finner vi det tidligere Kanslihuset (regjeringskontorer), hvor det nå er kontorer for Riksdagens medlemmer. Her ligger også Bondeska palatset, som fungerte som rådhus fra 1730 til 1915. Her vest på Stadsholmen finner vi også Riddarhuset, den svenske adels representasjonsbygning, oppført i 1641–1674.
På sørsiden av Stadsholmen er det sørlige Mälar-utløpet stengt av Slussen, som er en «trafikkmaskin» med vei- og jernbanebruer i flere plan. Her er også en sluse som tar små sightseeing- og fritidsbåter ut og inn av Mälaren.
Morgen ved Logårdstrappan, Stockholm. Kungliga slottet bak.
Kungliga slottet
Fra Stortorget er det ikke så mange meter til Slottsbacken, der vi finner er av Europas største og mest levende slott. Kungliga slottet er den svenske kongens offisielle residens, og vesentlige deler av monarkiets representasjon tar plass her. Samtidig er store deler av slottet åpent for publikum hele året.
Slottet er arbeidsplass for det svenske kongeparet, og de embeter som inngår i det kongelige hoff. Det Kungliga slottet er en kombinasjon av kongelig residens, arbeidsplass og kulturhistorisk monument.
Slottet er bygget i barokkstil. Arkitekten var Nicodemus Tessin d.y., og slottet er oppført som et romersk palass. Bygningen består av 11 etasjer, og har mer enn 600 rom. Paraderommene vender ut mot byen, mens de mindre boligrommene er vendt inn mot den indre borggården.
Morgen ved Slottsbacken, Stockholm. Kungliga slottet t.v.
Kungliga slottet rommer mange severdigheter. Skattkammaren med riksregaliene er et naturlig midtpunkt, men Museum Tre Kronor med slottets middelalderhistorie er også interessant. De praktfulle paraderommene i representasjonsboligene er også verdt et besøk.
I sommermånedene er også Gustav III’s antikkmuseum og Slottskyrkan åpne. Det er også populært å overvære vaktavløsning ved slottet.
Morgen ved Riksdagshuset, Stockholm.
Riksdagshuset
Riksdagshuset er sete for Sveriges riksdag, som er svenskenes folkevalgte og lovgivende forsamling. Bygningen ligger på Helgeandsholmen, mellom Stadsholmen og Norrmalm. Huset ble oppført mellom 1897 og 1905, og arkitekten var Aron Johansson. Bygningen ble opprinnelig oppført for både riksdagen og Sveriges Riksbank.
Under gravearbeidene ble det sjaktet bort 37 000 kubikkmeter masse, og forut for byggeperioden gikk det med over 9000 pæler. Grunnmuren ble oppført i 1897, og riksdagsdelen kunne innvies 12. januar 1905. Ett år senere ble riksbankdelen tatt i bruk.
Allerede ved innvielsen i 1905 møtte riksdagsbygningens utseende kritikk, mest fordi den nybarokke bygningen fremstod som lite moderne sammenlignet med jugendstilen som var i ferd med å slå gjennom. I 1938 ble mange av riksdagshusets dekorative detaljer fjernet, av frykt for at de kunne falle ned og gjøre skade.
Fra 1978 til 1980 ble Riksplan foran Riksdagshuset gravd ut, og området fikk på folkemunne navnet Riksgropen. Resultatene av utgravningene har kastet nytt lys over byens eldste historie, og dette vises i Medeltidsmuseet som ble grunnlagt på stedet.
Morgen på Blasieholmen, Stockholm.
Blasieholmen
Vi rusler videre fra Stadsholmen, og går over Strömbron til Blasieholmen. Det er ingen holme i dag, men en halvøy mellom Strömmen og Nybroviken. Men fram til begynnelsen av 1700-tallet var holmen adskilt fra fastlandet på Norrmalm av elva Näckström.
På 1600-tallet var Blasieholmen dominert av skipsbygging. Det kjente krigsskipet “Vasa” ble bygget her i årene 1626-1628. I unionstida med Sverige fra 1814 til 1905 hadde de norske statsrådene kontor i Ministerhotellet på Blasieholmen. Grand Hôtel er en annen kjent bygning på halvøya.
På vestsiden av Blasieholmen ligger Strömkajen, og herfra går mange av båtrutene til de mange øyene i Stockholms skjærgård.
På Blasieholmen ligger også Sveriges største kunstmuseum, Nationalmuseum. Samlingene består av eldre malerier og skulpturer, kunsthåndverk, tegninger og grafikk fra 1500- til 1900-tallet. Moderne kunsthåndverk og design er også representert. Teksten på bygningens fasade leser “antiquitatis litterarum artium monumentis”, som betyr “monument over antikviteter, litteratur og kunst”. Museet åpnet i 1866, og bygget ble tegnet av den tyske arkitekten Friedrich August Stüler.
Ved Västra Brobänken på Skeppsholmen, Stockholm.
Skeppsholmen
Byvandringen vår går videre over Skeppsholmsbron til Skeppsholmen. På denne holmen ble Stockholms orlogsstasjon opprettet i 1630-åra, og holmen ble bebygd med militære anlegg. Marinen holdt til her helt frem til 1968, da de flyttet virksomheten ut. Bygningene ble etter det tatt i bruk til ulike undervisnings- og kulturformål.
En staselig bygning på Skeppsholmen er den åttekantede Skeppsholmskyrkan. Den ble tegnet av marinearkitekten Fredrik Blom, og kirken ble bygget i årene 1823-1842. Den regnes som et sentralt bygg i den svenske nyklassisismen.
Moderna Museet holder også til på Skeppsholmen. Lokalene er nybygde, og er tegnet av den spanske arkitekten Rafael Moneo.
Ved Kastellet på Kastellholmen, Stockholm.
Kastellholmen
Vi krysser Skeppsholmen, og går over en kort bru til Kastellholmen. Her ligger Kastellet, en del av Stockholms tidligere forsvar. Det svenske orlogsflagget har vært heist på Kastellholmen siden 1660-tallet, kanskje enda tidligere. På slutten av tiåret ble det bygget et lite, åttekantet kastell med flaggstang på taket. Passerende fartøy ble hilset ble flagg- og kanonsalutt. Senere ble Kastellet benyttet som kruttlager og ammunisjonsfabrikk, men flaggheisingen fra taket fortsatte.
En junilørdag i 1845 ble kastellet sprengt i lufta etter et mislykket eksperiment med ammunisjon i fabrikken. Smellet kunne høres på mange kilometers avstand. Et nytt kastell i nygotisk stil ble bygget, etter tegninger av den tidligere nevnte Fredrik Blom.
Ved Kastellet på Kastellholmen, Stockholm.
Den opprinnelige tanken var at Kastellet skulle ha en forsvarsfunksjon med bombekanon på taket. I stedet ble det laget boliger for underoffiserer i bygningen. Rett sørøst for kastellet ble det anlagt et saluttbatteri med åtte 24-punds kanoner. Under andre verdenskrig var Kastellet en del av Stockholms faste luftforsvar, med installerte luftvernskanoner.
Marinen forlot Kastellet i 1990, og da trodde mange at orlogsflagget ble senket for godt. Men en tradisjon som har løpt over flere hundre år kutter man ikke bare ut, og protestene fra allmennheten lot ikke vente på seg. Protestene ble så store at etter noen uker ble flagget heist på Kastellet igjen. Siden da har en vernepliktig fra kasernen ved Lidingövägen kommet til Kastellholmen hver dag for å heise og fire orlogsflagget.
Morgen ved Sankt Jacobs kyrka, Stockholm.
St Jacobs kyrka
Vi går tilbake over holmene, og inn på fastlandet ved Norrmalm igjen. Like ved parken Kungsträdgården ligger Sankt Jacobs kyrka. Byggingen av kirken startet på 1580-tallet, men ble ikke fullført før 1643. Men kirkehistorien på stedet strekker seg enda lenger tilbake i tid. Sankt Jacobs kapell stod her allerede på begynnelsen av 1300-tallet, men ble revet rundt 1430. En ny steinkirke ble reist, men den ble revet hundre år senere, i 1527.
Den nåværende kirken ble bygget på ordre fra kong Johan III, og byggingen ble ledet av hans arkitekt Willem Boy, og byggmester Hendrik van Huwen. Den vakre og rødpussede teglsteinskirken har bygningstrekk fra sengotikk, renessanse og barokk.
Ved Rådhuset T-bana, Stockholm.
Stockholms tunnelbane
Vi passerer Stockholms Centralstation, som har direkte tilknytning til Stockholms tunnelbane via T-centralen. Dette er den mest trafikkerte stasjonen i byens t-banesystem.
Tunnelbanen i Stockholm er Sveriges eneste i sitt slag, og knytter bykjernen sammen med de mange forstedene. Det er et effektivt system som frakter i dag over 300 millioner passasjerer hvert år. Beslutningen om å bygge et t-banesystem ble tatt i 1941, og arbeidet begynte i 1944. Den første banestrekningen ble åpnet i 1950, og den foreløpig siste i 1994.
Stockholms tunnelbane består av tre linjer (rød, grønn og blå), og har til sammen 110 km linjer og 100 stasjoner. Det er dermed et av de største i verden i forhold til folkemengde i det området banen betjener. Systemet har 47 underjordiske stasjoner, mange sprengt ut i imponerende fjellhaller med ulik dekor.
Fasade ved Stockholm Waterfront.
Stockholm Waterfront
Stockholm Waterfront er en moderne bygning for kontorer, kongressvirksomhet og hotell. Den ligger ved Klarabergsviadukten på Norrmalm, vest for Centralstationen. På stedet lå tidligere Klara postterminal.
Området har utsikt mot Riddarfjärden, og ligger i en bygningshistorisk ømtålig del av Stockholm. I umiddelbar nærhet ligger Stockholms stadshus, og utformingen av Stockholm Waterfront har blitt kritisert for ikke å passe inn i bybildet både når det gjelder farger, volum og høyde.
Bygget inneholder en fleksibel kongressal med plass for inntil 3000 deltakere. Kongresskomplekset inneholder også en stor festsal med plass til 2000 gjester, i tillegg til et forretningssenter som består av møterom i forskjellig størrelse og med plass for ca 1000 personer.
Kongresshallens fasader og tak avviker fra resten av bygningens stramme arkitektur. Den har blant annet et stort panoramavindu ut mot Riddarfjärden og Stadshuset. Taket har et bølgelignende utseende, utført i et ribbeverk av 21 km stålprofiler satt sammen i en asymmetrisk form. Takhøyden inne i kongressens store auditorium er rundt 17 meter. Kongressdelen ble stod ferdig i 2011.
Ved Stockholms stadshus, Stockholm.
Stadshuset
Vi avslutter vår byvandring i strålende novembervær ved Stockholms stadshus. Dette er rådhuset i Stockholm. Det ligger på Kungsholmen i Mälaren, og er tegnet av arkitekten Ragnar Östberg. I 1907 ble det vedtatt å bygge nytt rådhus i byen, og byggingen tok til i 1911. Stadshuset ble innviet den 23. juni 1923.
Stadshuset regnes som et av Sveriges fremste byggverk i nasjonalromantisk stil. Huset inneholder både kontorer, møtelokaler og festsaler. Prosjektet er blitt sammenlignet med byggingen av middelalderens katedraler, der de fremste blant landets håndverkere arbeidet med tradisjonelle byggemetoder, side om side med kunstnere og arkitekt. De to norske arkitektene Georg Eliassen og Andreas Bjercke var begge assistenter for hovedarkitekt Östberg.
Det gikk med nærmere en million håndlagde og sju millioner maskinslåtte teglstein, samt 18 600 000 biter forgylt mosaikk. Den mørkerøde teglsteinen stammer fra Lina tegelbruk utenfor Södertälje. Portene er lagd av svarteik fra Riksäpplet, et krigsskip som sank i 1676.
Ved Stadshusparken, Stockholm.
Et gyllent tårnspir med tre kroner står på toppen av det 106 meter høye tårnet. Det gamle symbolet på Sverige skal vise at Stadshuset ikke bare er et Stockholms-anliggende, men at det er en bygning for hele landet.
Stadshuset ligger ved bredden av Mälaren. Mellom huset og sjøen ligger Stadshusparken, rikt utsmykket med skulpturer og en labyrint.
Da har vi vært gjennom noen av Stockholms mange severdigheter, men det er naturligvis mye mer enn vi rekker over på en kort novemberdags vandring. Det var en trivelig opplevelse i kjølig og klart senhøstvær, da er det sikkert en enda finere opplevelse på en sval sommerdag. Vi återkommer.
Morgen på Stortorget i Gamla Stan, Stockholm.
Kilder:
Anders Jönsson – Stockholm, Store Norske Leksikon snl.no 2021.
Mardal, Opsahl – Stockholms blodbad, Store Norske Leksikon snl.no 2018.
Svenska akademien, Wikipedia (hentet 22.12.2021).
Kungliga slottet, kungligaslotten.se (hentet 22.12.2021).
Jacobs kyrka, Wikipedia (hentet 22.12.2021).
Riksdagshuset, Wikipedia (hentet 22.12.2021).
Hammarbyhamnen, Wikipedia (hentet 22.12.2021).
Stockholms tunnelbane, Wikipedia (hentet 22.12.2021).
Stockholms stadshus, Wikipedia (hentet 22.12.2021).
Stockholm Waterfront, Wikipedia (hentet 22.12.2021).
Lars Mæhlum – Skeppsholmen, Store Norske Leksikon snl.no (hentet 22.12.2021).
Kastellet på Kastellholmen, Statens Fastighetsverk sfv.se (hentet 22.12.2021).
Se flere bilder fra byvandringen
Publisert 28.12.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
