Bergen. Byen mellom sju fjell, som mange vil mene er noe helt for seg selv. Ikke bare byen, men også dens innbyggere, bergenserne. Bergen har uansett en lang og innholdsrik historie, og et variert bymiljø.
Vestlandets hovedstad
Bergen er i dag Norges nest største by, og den største på Vestlandet. Byen omtales ofte som Vestlandets hovedstad, og Bergen kommune har rundt 290000 innbyggere pr 2022. Kommunen dekker 464 km² med fjell, skog, vann og urbane områder.
Bergen er fra langt tilbake en handels- og sjøfartsby. Det er et vanlig utgangspunkt at byen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, med navnet Bjørgvin. Det betyr “engen mellom fjellene”, noe som det er lett å tenke seg var tilstanden den gangen.
Byen vokste først frem rundt Bryggen, innerst i Vågen. Mariakirken rett bak de gamle handelshusene er Bergens eldste bygning. Fra 1300 ble Bergen sete for Gulatinget, og byen var også sete for Bergenhus len, og senere Bergen stiftamt. I 1831 ble byen eget fylke, men i 1972 ble Bergen innlemmet i Hordaland fylke.
Bergen var Nordens største by frem til 1600-tallet, og Norges største opp til 1830. Siden da har den vært vår nest største by, og kanskje er det sant at Bergen er noe helt for seg selv. Slik både bergenserne og mange andre liker å hevde.
Bergen by ligger omgitt av fjell, skog og sjø. Byen mellom de syv fjell er et kjent begrep, selv om byfjellene omfatter mange flere topper. Men de syv fjellene som benevnelsen omfatter er Sandviksfjellet, Fløyfjellet, Rundemanen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn. Alle ligger innenfor 300-650 m.o.h., og byr på flotte rundskuer og fine naturopplevelser utenfor bergensernes stuedører.
Men selv byen har også mye fint å varte opp med. Den lange historien kommer til uttrykk gjennom en lang rekke bevarte bygninger og bymiljøer. Vi skal besøke noen av de mest kjente severdighetene i Bergen, på en vandring i stille novemberstemning.
Fløyen og Fløibanen
Vi begynner med å ta et overblikk over Bergen, bokstavelig talt. Fløibanen og Fløyen er Bergens største turistattraksjon, og en av Norges mest besøkte. Fløyen ligger 320 m.o.h., og fra utsiktsplatået nedenfor restauranten har du full oversikt over hele Bergen sentrum. Du ser langt sørover mot bydelene Landås og Minde, og vestover Byfjorden mot Askøy.
Tanker om et transportmiddel opp til Fløyen ble lagt frem allerede i 1895 av John Lund, bergenser og stortingsmann. Men det gikk nesten 20 år før arbeidet ble satt i gang, og som følge av vareknapphet i kjølvannet av første verdenskrig, tok det lengre tid enn først beregnet. Fløibanen åpnet omsider i januar 1918, og har vært i kontinuerlig drift siden da.
Fløibanens trasé er 848 meter lang, og har en høydeforskjell på 302 m. Stigningen er 26 grader på det bratteste, og de to vognene Rødhette og Blåmann går opp og ned mellom sentrum og Fløyen hver dag, året rundt.
Bergenhus festning
På nordsiden av Vågen finner vi Bergenhus, en av de eldste og best bevarte festningene i Norge. Den har en lang historie som kongssete, bispesete og militært maktsentrum.
Håkonshallen ble bygget allerede på 1200-tallet, og den ble brukt både til kongebolig og festsal. Utbyggingen av Bergenhus som festning startet ikke før tidlig på 1500-tallet. Rosenkrantztårnet ble ferdigstilt som et kombinert forsvars- og residenstårn i 1560-årene av lensherre Erik Rosenkrantz. Ytterligere forsterkninger av festningsanlegget ble foretatt utover 1600-tallet. På 1700-tallet var Bergenhus på sitt mest fullstendige gjennom historien.
Festningen var i kamp kun en gang. Den 2. august 1665 hadde en stor flåte med hollandske skip søkt tilflukt i Bergens havn, som var nøytral. Hollenderne var forfulgt av engelske krigsskip som gikk til angrep. Bergenhus festning satte seg kraftig til motverge i det som senere har blitt kalt “Slaget på Vågen”.
Den tyske okkupasjonsmakten brukte Bergenhus som hovedkvarter under andre verdenskrig. Sovjetiske krigsfanger ble satt til å bygge en solid betongbunker midt i festningsområdet. En kraftig eksplosjon på Vågen i 1944 førte til store skader på de eldste bygningene i festningsanlegget.
Rett etter krigen satte den norske regjeringen i gang et prioritert arbeid med restaurering og bevaring av festningsområdet for ettertiden. I dag er området åpent for publikum, og benyttes ofte til kulturarrangement og konserter. For eksempel fremførte det britiske bandet Coldplay et solid show her i august 2009, en konsert undertegnede var så heldig å få med seg.
Bryggen
Bryggen i Bergen er en av Norges mest kjente turistattraksjoner, og besøkes årlig av titusentalls turister fra inn- og utland. Det gamle bygningsmiljøet går også under navnet Tyskebryggen eller Hansabryggen, og utgjør en sentral del av den historiske bykjernen.
Bryggen ble anlagt samtidig med byens grunnlegging, rundt 1070. Fra 1360 til 1754 var Bryggen det fremste knutepunktet for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge. Hansakompaniet var for øvrig Nordens første handelskompani.
Handelsgårdene på Bryggen fungerte som lagerboder for varer til både eksport og import. Korn fra Sentral-Europa ble importert, mens tørrfisk fra Nord-Norge ble eksportert. Om våren og høsten var bodene fulle av tørrfisk som skulle eksporteres. Dette var en viktig handelsvare for katolske land, som benyttet tørrfisken under fasten.
Hele 61 fredete bygninger utgjør Bryggen i dag, og anlegget befinner seg på UNESCO’s liste over verdens kulturarv.
Vågsallmenningen
Allmenninger er brede gater eller plasser i bysentrum, og Bergen har mange av dem. En av dem er Vågsallmenningen, som ble etablert etter bybrannen i 1582. Den ligger nær det kjente Fisketorget innerst i Vågen.
Ved Vågsallmenningen ligger Børsbygningen i Bergen. Den ble oppført i 1861-62 for Bergen Børs, som var operativ i nesten 190 år, fra 1813 til 2000. Bygningen ble tegnet av Franz Wilhelm Schiertz, i senklassisistisk stil med to etasjer og flatt tak. I 1893 ble en etasje påbygd etter arkitekt Lars Solbergs tegninger. Samtidig fikk bygget rød teglstein og kleberstein som kledning.
Børsen regnes som en av Bergens viktigste nyrenessanse-bygninger, men enda viktigere er dens innhold. Frescohallen er en av Norges nasjonale kunstskatter, og er utsmykket med freskomalerier malt av Axel Revold fra 1921 til 1923. Motivene er knyttet til Bergens næringsliv.
På Vågsallmenningen står også en seks meter høye statue av Ludvig Holberg. Den norsk-danske forfatteren ble født i Bergen i 1684. Blant hans kjente verker finner vi komediene Den politiske Kandestøper, Den stundesløse og Erasmus Montanus.
Nordneshalvøyen
Nordneshalvøyen er halvøya mellom Vågen og Puddefjorden. Ytterst ligger Akvariet i Bergen, også en av byens kjente turistattraksjoner. Nykirken fra 1763 ligger på Nordnes, ned mot Vågen. Et steinkast unna ligger Nordnesboder, gamle og verneverdige sjøboder.
Gammel er også småhusbebyggelsen som ligger innerst på Nordneshalvøyen. Her er fargerike tre- og murhus bygget tett i tett, med trange smug i mellom. Eller “smau”, som det heter i Bergen. Det er et trivelig og fotogent bymiljø fra en svunnen tid.
Knøsesmauet er et utmerket eksempel på disse smågatene, som kan være nokså bratte om de har retning mellom sjøen og toppen av halvøya. I bakkene er det laget spesielle brosteinsfelter i midten av gatene, slik at hestene skulle få fotfeste på vei opp eller ned.
De eldste delene av bebyggelsen på Nordnes skriver seg tilbake til kong Øysteins tid, tidlig på 1100-tallet. Da ble det reist et kloster på Nordnes, som senere fikk navnet Munkeliv kloster. I middelalderen var det kanskje Norges rikeste. Klosteret ble nedlagt i 1531 fordi Nordnes hadde fått militær betydning. Det finnes ingen rester av bygningene i dag, men stedet ligger under gaten og plassen som fortsatt heter Klosteret.
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen er Norges nest eldste universitet, og ble etablert i dagens form i 1946. Men det bygger på eldre vitenskapelige institusjoner som kan føres tilbake til 1825. Universitetet i Bergen tilhører gruppen av “gamle universiteter”, og er blant de høyest rangerte i Norge og Norden.
Universitetet i Bergen er både en forsknings- og undervisningsinstitusjon. Det omfatter de fleste klassiske universitetsdisiplinene, som medisin, jus og psykologi. Universitetet har siden starten vært ledende i Norge innen flere naturvitenskapelige fagområder som oceanografi og klimaforskning. Bergensskolen innen meteorologi ved Geofysisk institutt var verdensledende siden tidlig på 1900-tallet.
I etterkrigstiden var universitetet også sentralt i utbyggingen av samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetet har klima/energi, marin forskning og globale samfunnsutfordringer som satsningsområder. Det er organisert i sju fakulteter og en rekke tilhørende institutter og faglige sentre. Universitetet har over 4 000 ansatte og mer enn 18 000 studenter.
Nygårdsparken
Ikke langt fra universitetet finner vi Nygårdsparken. Den ligger oppe på høydedraget mellom bydelene Nygård og Møhlenpris. Parken ble anlagt etter initiativ av legene Joachim Georg Wiesener (1843–88) og Klaus Hanssen (1844–1914). I 1880 stiftet de Nygaards Parkselskab.
Parkområdet er utformet i noe som minner sterkt om engelsk landskapsstil. Gangveiene går i buer, og dammene har krumme sider. Her finnes tre gangbruer med høye spenn og smijernsrekkverk, tegnet av arkitekt Johan Adolph Fischer.
Nygårdsparken ble åpnet i 1885. En stor fontene ved Langedammen, i nedre del av parken, sto klar til åpningen. Men utpå 1960-tallet var forfallet kommet for langt, og den ble fjernet. En ny fontene i støp aluminium ble satt opp til hundreårsjubileet i 1985.
Varmekjære løvtrær trives godt i Nygårdsparken. Alm, bøk og parklind dominerer, mens forsøk med mer eksotiske arter ikke alltid har lykkes. Men kamtsjatkabjørk og rosebusken Cotoneaster frigida har etter sigende sitt eneste voksested i Norge i Nygårdsparken. Rhododendron trives dessuten særlig godt her.
Parkselskapet sto for driften frem til Bergen kommune overtok i 1947. Parken har hatt mange funksjoner, bl.a. som utstillingsområde, og den har vært brukt til konserter og andre underholdningsarrangementer.
Grieghallen
Mange vil sikkert kalle Grieghallen for Bergens storstue. Konserthallen sto i alle fall ferdig i 1978, mer enn ti år etter at byggingen ble påbegynt. Hallen er naturligvis oppkalt etter bysbarnet Edvard Grieg, komponisten som skulle være kjent for de aller fleste nordmenn, og ganske mange flere.
Grieghallen har flere konsert- og bankettsaler, hvor Griegsalen er størst med 1610 sitteplasser. Totalt dekker salene 3500 m²
Hallen ble tegnet av den danske arkitekten Knud Munk, og kostet 93 millioner 1978-kroner å bygge. Konsertsalen er hjemmearena for Bergen filharmoniske orkester, og Grieghallen er et kjent landemerke i Bergen.
Gamle Bergen Museum
For vår siste stopp må vi bevege oss litt ut av den mest sentrale sentrumskjernen i Bergen. Vi skal til Ytre Sandviken på Bergens nordside, for her finner vi friluftsmuseet Gamle Bergen Museum. Det åpnet i 1949, og ble bygget opp rundt det gamle lyststedet Elsesro. Det er nå en del av Bymuseet i Bergen.
Gamle Bergen Museum viser frem bygninger fra 1700- og 1800-tallet som har blitt flyttet hit fra ulike strøk i Bergen. Det meste er en- og toetasjers tømmerhus med bordkledning og pannesteintak.
Ved opprettelen var muséets formål å bevare et bilde av Bergens gater og miljøer slik de en gang fremsto. Bergensk byggeskikk skulle formidles, det samme gjaldt liv og virksomhet i ulike sosiale lag. Tidsriktig handel og håndverk skulle også vises frem.
I muséets samlinger finnes i dag bl.a. bakeriet, bakerens hus, kjøpmannshuset, urmakerens hus, skipperens hus, håndverkerhuset, embetsmannsbolig, hus for tannlege og barberer.
Vi avslutter vår november-vandring her. Men Bergen har naturligvis mye mer å by på, så vi kommer nok tilbake. Vi var heldige med været under dette besøket, så kanskje vi får prøve å treffe en soldag i sommerhalvåret neste gang?
Kilder:
Bergen, Wikipedia (hentet 12.01.2023).
Fløibanens historie, Fløibanen as (hentet 12.01.2023).
Bergenhus festning, Visit Bergen (hentet 12.01.2023).
Bryggen i Bergen, Wikipedia (hentet 12.01.2023).
Vågsallmenningen, Wikipedia (hentet 12.01.2023).
Børsbygningen i Bergen, Wikipedia (hentet 12.01.2023).
Ludvig Holberg, Wikipedia (hentet 12.01.2023).
Nordnes, Wikipedia (hentet 13.01.2023).
Gunnar H. Hartvedt, Norvall Skreien: Nygårdsparken, Bergen Byleksikon (hentet 13.10.2023).
Universitetet i Bergen, Wikipedia (hentet 13.01.2023).
Grieghallen, Wikipedia (hentet 13.01.2023).
Gamle Bergen Museum, Wikipedia (hentet 13.01.2023).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 13.01.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.