En klein tittel kanskje, men denne artikkelen skal handle om noe så enkelt som løv. For de fleste løvtrær har til felles at løvet faller av om høsten. Da oppstår mange interessante muligheter for makrofotografen.
Løv is all around
Enda en klein overskrift, men det er faktisk sant for de fleste av oss som bor i Norge. Vi har løvtrær overalt rundt oss. Kanskje med unntak av de som bor i de mest forblåste kystsamfunnene, særlig i nord.
Løvtrær er ikke en systematisk gruppe i botanikkens verden. Litt forenklet kan vi si at løvtrær er forvedete blomsterplanter med flate, tynne blader som nesten alltid felles når vekstsesongen er over. Bare kristtorn er eviggrønn av våre løvtreslag, alle de andre feller bladene om høsten.
I Norge har er det antatt at vi har rundt 140 arter løvtrær. De aller fleste er busker, slik som vier og dvergbjørk. Musøre er vår minste tresort, den vokser krypende i åpent fjellterreng og blir bare noen få centimeter høy.
Bøk ved Trevland nær Kodal, Sandefjord.
Bjørk er det vanligste løvtreslaget i Norge, og den vokser også høyest til fjells. I Jotunheimen er den funnet på 1320 m.o.h. Samtidig er bjørk det av de større treslagene som vokser lengst nord. Den finnes i skjermede dalsekninger helt opp til Nordkinnhalvøya i Finnmark.
Rene løvskoger i Norge består stort av edelløvskog eller fjellbjørkeskog. Men også barskogene våre er ofte iblandet løvtrær, i det som kalles blandingsskog. Vanlige trearter i edelløvskog er eik, alm, ask, lind, lønn, svartor, hassel og bøk. Fjellbjørkeskog er ofte iblandet hardføre treslag som rogn, hegg, gråor, osp, selje og vier.
Detaljer i svartorløv nær Kodal, Sandefjord.
Viktig landskapselement
Løvskogene våre er viktige landskapselementer. De lysegrønne liene langs en vestlandsfjord om våren er ubeskrivelig vakre, der smeltevann fra de snødekte fjellene over tordner ned i spektakulære fossefall. Eller de flammende høstfargene i fjellet, der både bjørk, rogn, vier og mange andre bidrar i en fargesprakende “symfoni”.
Kunstnere har latt seg inspirere av løvtrær og løvskog gjennom alle tider, og dikteren Per Sivle sa det slik i diktet “Løv”:
Jeg saa det ivaar
som en svulmende Knop.
Jeg saa det, da Solstraalen
lukked det op.
Jeg saa det isommer,
mens Maaltrosten sang.
Jeg saa det ihøst,
da det visnende hang.
Detaljer i lønneblad ved Lefsrød, Sandefjord.
Jeg saa det idag
som det gulnede Blad
at dale mod Jord,
medens Høstvinden kvad.
Lad falde! Lad dækkes
af Rimfrost og Sne!
Lad falde, lad falde!
Det maatte jo ske!
Per Sivle (1857-1904).
Løv på bakken ved Lefsrød nær Kodal, Sandefjord.
Makrofoto
De sørlige delene av landet vårt har naturlig nok flere løvtreslag enn de nordlige, da flere arter er varmekjære. Vestfold har alle de store og varmekrevende løvtresortene, slik som eik, lønn, hassel og bøk. Sammen med bjørk, rogn, gråor og osp vokser de i en salig blanding i svært frodige løvskoger over mye av det tidligere fylket.
I slutten av oktober tok jeg kamera og makroobjektiv ut på en nærtur i området der kjæresten min bor. Det meste av løvet hadde falt, og mye var grått og vissent. Men innimellom lå fargerike blader fra lønn, gyldenbrunt eikeløv og løv fra bøk. I tillegg til mye annet. I skyggen fra sola var bakken dessuten fuktig, og på enkelte blader hadde små, krystallklare vanndråper samlet seg.
Vanndråper på eikeløv nær Kodal, Sandefjord.
Vi fant et stort utvalg av fine makromotiver i det visne løvet. Den blå himmelen over oss ble reflektert i våte og grå løvblader, noe som skapte veldig fine fargekombinasjoner med mer fargerikt løv. Snakk om kortreist moro! Det er utvilsomt et motivområde de fleste kan finne rett utenfor sin egen inngangsdør.
Jeg skal avslutte artikkelen akkurat like kleint som jeg begynte. I skrivende stund nærmer jula seg, så jeg ønsker alle en løvely jul. Selv skal jeg kose meg sammen med mine kjære, og minst én film: Om ikke lenge ruller Løv Actually over skjermen.
Vissent løv på bakken nær Kodal, Sandefjord.
Kilder:
Jon Magne Grindeland – Løvtrær, Store Norske Leksikon (snl.no, 13.05.2020).
Løvtrær, Wikipedia (hentet 7.12.2021).
Publisert 22.12.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
