I skogene vest for Andebu i Vestfold, ligger et nasjonal verneverdig skogområde. Dalaåsen naturreservat rommer en uvanlig stor og sammenhengende bøkeskog, og her finnes flere sjeldne plante- og sopparter. Bli med inn i en naturkatedral.
Dalaåsen naturreservat
Rundt 8 km vest for Andebu i Vestfold ligger Dalaåsen naturreservat. Vi er i det som før 2020 var Andebu kommune, nå en del av Sandefjord.
Naturreservatet ble opprettet i 2009, og dekker en snau kvadratkilometer på sørsiden av Dalaåsen, i liene ned mot Langevann. Her er stor variasjon av skogtyper, med både granskog og skrinne furukoller. Men det er den store, sammenhengende bøkeskogen som har gitt det største bidraget til verneformålet.
Bøkeskogen i Dalaåsen er sjeldent stor, og inneholder mye død ved. Dette er levested for mange arter av sopp, lav og insekter. Her er det oppdaget nærmere tjue sjeldne og utrydningstruede arter. Blant disse er soppartene rosamelkriske og gul snyltekjuke, og lavarten blomsterstry.
Høyreist bøkeskog i Dalaåsen naturreservat, Andebu.
Dalaåsen naturreservat har verneverdier på nasjonalt nivå, og som referanseområde har det stor vitenskapelig betydning. Større deler av skogsområdet er tilnærmet urørt, selv om det går et beitegjerde gjennom området, og det går kyr på beite her.
Dalasetra er en gammel skogseter, som ligger like sør for toppen av åsen. Setra er ikke lenger i bruk, men ligger som et minne fra svunne tider. Lenger opp finner vi fjellformasjonen Svervestolen. Navnet viser til en lokal betegnelse på en dreiebenk.
Porselenshatt i Dalaåsen naturreservat.
På tur til Dalaåsen
Vi tar utgangspunkt i Andebu sentrum. For å komme herfra til Dalaåsen naturreservat, er det lettest å følge fylkesvei 307 vestover til Bråvoll. Herfra følges fv 3128 et kort stykke til Torp, hvor du tar inn til høyre på Lakskjønnvegen. Denne følger du 2,7 km til veikryss ved Stein, her er det greit å parkere.
Fra krysset ved Stein tar du beina fatt på grusveien som fører vestover, i alle fall om du ikke kjenner noen som har lov til å kjøre på veien, og nøkkel til bommen. Etter ca to kilometer er du framme ved Langevannet, og reservatet ligger på motsatt side av veien.
Svovelkjuke i Dalaåsen naturreservat.
Jeg besøkte Dalaåsen i slutten av juli og begynnelsen av august. Siden det finnes sjeldne og truede arter av sopp og lav i reservatet, håpet jeg på å komme over en eller to av dem. Men siden jeg ikke er biolog, er det litt vanskeligere å komme på sporet av disse. Så jeg endte opp med å fotografere det jeg fant fotogent, selv om det var mer vanlige arter.
På den første turen gikk jeg inn i Nilsendalen fra sør, og fulgte dalsøkket oppover. Oppe i dalen var det som å komme inn i en katedral, der de store og høyreiste bøkestammene dannet søyler opp mot det tette løvtaket over meg. Jeg fant mye flott bøkeskogsinteriør her, og flere fine arter av sopp. En gammel stubbe angrepet av brunråte var særdeles fotogen.
Dalasetra i Dalaåsen naturreservat.
Et kraftig regnskyll med torden feide inn over åsen mens jeg befant meg inne i den lukkede dalen. Det ble en svært våt, men også storslagen opplevelse. Lyden av regnet mot løvtaket og tordenskrallene gav en mektig effekt.
Regnet gjorde at jeg måtte avbryte turen før jeg hadde nådd opp til Dalasetra, som jeg hadde tenkt å fotografere. Dermed ble det en ny tur en drøy uke senere, og da kom jeg høyere opp i åsen. Jeg fant flere fine sopper denne gangen, med svovelkjuke, stor løksopp og porselenshatt som vakre høydepunkter.
Det er spennende å gå på fotojakt i slike naturreservater, der naturen får være i fred for menneskelige inngrep. Det kan være kronglete å tungt å ta seg frem til tider, men Dalaåsen er ikke det vanskeligste terrenget jeg har utforsket. Jeg tar gjerne en ny tur, på leting etter de mer sjeldne soppartene som skal vokse der.
Brunråte på stubbe i Dalaåsen naturreservat.
Kilder:
Natur i Vestfold – veiviser til naturvernområdene og Færder nasjonalpark, Skagerrak Forlag / Fylkesmannen i Vestfold 2014.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 19.09.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
