Drangedal i Telemark byr på mye fin natur. Et spesielt trekk er mye nakent fjell og enorme områder med blankskurte sva. Et av de største ligger vest for grenda Bustrak, mest kjent for trubaduren Sputnik.
På tur Sputnik-land
I Drangedal bor en av Norges mest kjente trubadurer, Knut “Sputnik” Storbukås. Hjemmet ligger like ved veien gjennom grenda Bustrak, og her finner vi også Sputnik-museet, et av Telemarks mest besøkte. Men Drangedal har mer å varte opp med.
Norske svaberg forbindes oftest med kysten fra svenskegrensen til Lindesnes, der solglade nordmenn nyter late sommerferiedager noen korte uker fra juni til august. Men glattskurt fjell, som svaberg er, har vi rikelig av andre steder i landet vårt også.
Nordland har for eksempel mye, spesielt i ytre del av Lofoten, og områdene rundt Tysfjorden. I sør er det Agder og Telemark med Setesdalen, Fyresdal, Nissedal og Drangedal som utmerker seg. Vi tar turen til sistnevnte.
Noen kilometer vest for Bustrak ligger Hommesvåene. Det er et område på rundt 250 mål med store, glattskurte sva uten vegetasjon. Hommesvåene er dermed større enn det mer kjente Himmelrike på Gautefallheia, som ligger litt lengre vest i Drangedal kommune.
Hommesvåene ligger på sørsiden av Vestlifjell, et populært toppturmål i denne delen av Drangedal. Det går merket rute til “svåene” fra fylkesvei 358 ved svingen i Rønnomdalen, like ved gården Åse. Ruta følger først en traktorvei på skrå opp lia på vestsiden av dalen, til et hogstfelt i skogen. Så fortsetter en sti i jevn stigning gjennom skogen opp til svabergene.
Det er bare en drøy kilometer å gå, med cirka 200 høydemeter på kjøpet. Det må sies å være overkommelig for de fleste av oss.
Oppe på Hommesvåene er landskapet naturlig nok åpent. Noen få furutrær klorer seg fast her og der, men store deler er helt uten vegetasjon. Derimot ligger flere større og mindre flyttblokker strødd utover de flatere områdene.
På vestsiden danner svaene et gedigent amfi. Vannsig og øvrig erosjon har laget striper i fjellgrunnen, noe som skaper et slags liv i alt det grå. Det er et vakkert landskap med noe storslagent over seg, samtidig som dramatikken er dempet i forhold til mer alpine fjellstrøk.
Ikke langt unna ligger Rønnomdalen naturreservat, også et storslagent område med bratte og nakne fjellsider. Vi besøkte Rønnomnibben for et par år siden, en spektakulær topp til å være på denne kanten av landet.
Min tur
Jeg tok turen til Hommesvåene midt i mai. Planen var å gå den merkede ruta som beskrevet, men kjøring med tung skogsmaskin hadde rasert den nevnte traktorveien. Dype spor i vår jord og gjørme fristet ikke til vandring, så jeg måtte finne en alternativ vei.
Løsningen ble å kjøre opp grusveien litt forbi Åse gård, og parkere før bommen. Jeg fulgte så veien noen hundre meter vestover, før jeg tråkket videre på gamle skogsdriftveier opp mot Siljemyrane. Der var det slutt på spor etter folk, og resten av turen gikk i vanlig skogsterreng med jevn stigning opp til en litt brattere kneik før Svåmyrane.
Oppe ved Svåmyrane flatet terrenget ut, og jeg kom inn i det omtalte amfiet nederst på Hommesvåene. Her har det dannet seg en liten tjernpytt som skaper et fint fotomotiv med det nakne fjellet i bakgrunnen. Jeg brukte ca 35 minutter på turen opp hit.
Ved tjernet var det ideelt å starte dronen for å få litt overblikk over landskapet, og ta bilder fra lufta. Jeg ble raskt redusert til en liten prikk i det store svaberg-landskapet på de bildene.
Etter hvert gikk jeg opp av “amfiet”, og kom opp til turposten på de flatere delene av Hommesvåene. Her var jeg oppe på ca 415 m.o.h., og møtte den merkede ruta jeg først hadde planlagt å følge.
Det åpne og vakre landskapet var lett å bevege seg i, og jeg brukte litt tid på fotografere her, både på bakken og i lufta. Denne turen kan lett anbefales til friluftsglade i alle aldre, spesielt når den raserte traktorveien tørker opp igjen og kanskje utbedres.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 12.06.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.