Bøkeskogen i Larvik er et kjent og kjært mål for lokalbefolkning og tilreisende. Når våren kommer med sitt lysegrønne løvtak og yrende fugleliv er skogen på sitt mest hektiske. Men hvordan er det om vinteren?
På toppen av byen
Bøkeskogen i Larvik er en av byens mest kjent naturattraksjoner, og brukes året rundt som turområde for store deler av byens befolkning. Mange tilreisende tar seg nok også tur i Bøkeskogen når de besøker Larvik. E18 går rett forbi skogen, der den passerer Farriseidet.
I Bøkeskogen finnes et tett nettverk av stier og gangveier, og byens festplass ligger midt i skogen. Her har Larviks innbyggere feiret 17. mai siden 1844.
Bøkeskogen ligger oppe på den store stein- og grusryggen som kalles Raet, på nordsiden av bykjernen. Vestfoldraet er en morenerygg som oppstod mot slutten av siste istid, sånn ca for 10000-11000 år siden. Da gjorde den store innlandsisen et midlertidig stopp i tilbaketrekningen, og skjøv opp store mengder stein, grus og sand. I Vestfold strekker Raet seg fra Horten i nord, til Mølen i sør.
Morgen i Bøkeskogen, Larvik.
Norges første naturfredning
Den 17. mai 1884 fikk Norge sitt aller første naturfredningsområde. Da ble Stortingets vedtak om “Bevarelsen av Laurvigs Bøgeskov” sanksjonert av kongen, som den gang var Oscar II. Bøkeskogen i Larvik ble vederlagsfritt gitt til staten av kammerherre Frederik Wilhelm Treschow. Han ville at den flotte skogen «paa den bedste Maade kunde
blive bevaret som en Herlighed for Laurvig».
Dette skjedde 26 år før vi fikk vår første lov om naturfredning i 1910. Men det gikk 70 år til før Bøkeskogen ble vernet etter naturvernloven. Nesten hundre år etter at kammerherre Treschow ga fra seg det flotte skogsområdet, ble Larvik Bøkeskog landskapsvernområde opprettet i 1980.
Verneområdet er på 299 dekar. Det er Statskog som i dag eier det meste av Larvik bøkeskog. Unntaket er den såkalte Mellomskogen, som eies av Larvik kommune.
Morgen i Bøkeskogen, Larvik.
Som skapt for bøk
Et av det siste treslagene som etter istida kom til Norge, var nettopp bøk. Treslaget etablerte seg i tida rundt 600-700 e.Kr., først i Vestfold. Bøk har fortsatt sin største norske konsentrasjon her. Det var handel med Danmark som etter alt å dømme førte tresorten til landet vårt.
Bøk tilhører det vil kaller varmekjær edelløvskog. Den trives best i et mildt og fuktig klima, som vi finner langs kysten i Norge. I tillegg foretrekker treet grov og lettdrenert jord. Det betyr at forholdene er som skapt for bøk på Vestfoldraet.
Bøk konkurrerer ut andre treslag når den først har fått fotfeste et sted. Trærne danner brede og tette kroner, og det er bare ytterst få andre planter som kan vokse i det beskjedne lyset som treffer bakken. Hvitveisen er en av disse, og den brer seg i enorme, hvite tepper i Bøkeskogen om våren. Den vakre planten er tidlig ute med blomstringen. Det skjer ofte rundt månedsskiftet mellom april og mai, før bøketrærne tetter taket mot himmelen.
Lite bøketre i Bøkeskogen, Larvik.
Parkskog
Larvik Bøkeskog landskapsvernområde ble som nevnt opprettet i 1980. Verneverdiene som lå til grunn for dette domineres av det som er parkskog, noe man kanskje ikke alltid forbinder med naturvernområder. Dette området skal imidlertid forvaltes for å opprettholde opplevelseskvalitetene i skogen, og Bøkeskogen må derfor skjøttes deretter.
Men at denne skogen er et parkområde, betyr ikke automatisk at andre verneverdige naturkvaliteter er borte. Bøkeskogen i Larvik er det første stedet i Norge hvor det ble påvist hekking av bøksanger. Allerede i 1877 ble det registrert en hel koloni av fuglen her. Kjernebiter, bokfink, løvsanger og munk er eksempler på andre typiske fuglearter som trives i Bøkeskogen.
Ved siden av sjeldne fugler, er det funnet tolv andre sjeldne og utrydningstruede arter i verneområdet. Fem av disse er registrert i nyere tid.
I Bøkeskogen, Larvik.
Vintermorgen i Bøkeskogen
Det er en spesielt flott opplevelse å vandre på de mange stiene i Bøkeskogen når hvitveisen pryder bakken i store tepper om våren. Og litt senere, når et lysegrønt løvtak syder av fuglekvitter og insekter, er det en fin opplevelse å gå på stiene i denne skogen.
Men også andre årstider har sine opplevelseskvaliteter. Høsten er gjerne like vakker, når oransje løv dekorerer trærne. Så kommer vinteren.
Om man ser bort fra suset fra byen og trafikken, senker stillheten seg over Bøkeskogen når vinterkulda setter inn. Skjønt kulde og kulde, Larvik er en kystnær by i Sør-Norge, så det er begrenset hvor kaldt det blir. I alle fall er det ikke svinekaldt lenge om gangen, og snøen ligger ikke ofte i ukevis av gangen her.
I Bøkeskogen, Larvik.
Når snøen først kommer, kan det også bli vakkert i Bøkeskogen. Særlig om vinden ikke blåser snøen av trærne. Da står de der med sine nakne greiner, der et hvitt sukkerdryss dekorerer trekronene. På slike dager er der ikke vanskelig å finne fotomotiver i skogen.
Jeg tok turen en stille januarmorgen etter et lite snøfall, før byen hadde våknet ordentlig opp. Bare noen få turgåere var å se, og trafikken på E18 hadde ikke rukket å bli sjenerende høy. Jeg ruslet på stiene mellom de grå bøkestammene, og tok også turen utenfor opptråkkede spor. Det var hard skare, og lett å gå hvor enn jeg ville.
I Bøkeskogen, Larvik.
Så kom morgensola med dempet lys inn mellom bøketrærne, og ga et lett pastellskjær i taket av greiner over meg. Jeg fant mange fine utsnitt av skoglandskapet, og forsøkte meg litt med såkalt ICM (intentional camera movement). Det vil si at jeg beveget kameraet mens lukkeren var åpen. Det kan gi mange rare resultater, og noen ganger blir det til og med kunst av det. Hvor vellykket det ble denne gangen, er opp til øyet som ser.
Til slutt sveipet jeg over trekronene med drone, i et område av skogen der jeg hadde kontroll på at ingen kom inn uten at jeg oppdaget det. Bøketrærne bredte seg ut som stjerneeksplosjoner mot de blå skyggene nede på skogbunnen. Det ble en fin morgenstund i Bøkeskogen.
Bøkeskogen ved Larvik fra lufta.
Kilder:
Natur i Vestfold – veiviser til naturvernområdene og Færder nasjonalpark, Skagerrak Forlag / Fylkesmannen i Vestfold 2014.
Se flere vinterbilder fra fra Bøkeskogen
Publisert 26.02.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
