Fotturen over Besseggen i Jotunheimen er en av de absolutt mest klassiske vi har i Norge. Flere erfarne fjellfolk rakker ofte litt ned på det de kaller køvandring, men det er det ingen grunn til. Vi har utforsket den storslåtte naturen langs ruta.
“Har du set den Gendin-eggen nogen gang?”
Ibsens Peer Gynt skrøt av bukkerittet over “Gendin-eggen” til mor Åse. “Har du set den Gending-eggen nogen gang? Den er halve milen lang, hvas bortefter, som en ljå. Udfor bræer, skred og lider, rakt nedover urder grå, kan en se til begge sider lukt i vandene, som blunder svarte tunge, mer end tretten-hundre alen nedenunder.”
“Peer du lyver!” var den etter hvert så kjente responsen fra mor Åse. Det var nok også en solid skrøne den godeste Peer serverte moren.
Henrik Ibsen (1828-1906) var aldri ved Gjende eller Besseggen. Det nærmeste han kom fjellene i Jotunheimen var da han reiste over Sognefjellet sommeren 1862. Ibsen har nok hentet sin inspirasjon fra Asbjørnsen og Moes samlinger, spesielt fra “Høifjellsbilleder”, som kom ut i 1848.
Selv om Ibsens topografiske detaljer ikke helt stemmer med virkeligheten, er nok Besseggen det nærmeste vi kommer “Gendin-eggen”.
Varde ved Nedre Russglopet, Jotunheimen.
En ekte klassiker
Besseggen ligger på nordsiden av innsjøen Gjende, øst i Jotunheimen. Fra Veslfjellet (1743 m.o.h.) går den smale og bratte eggen ned til Bandet mellom det mørkeblå Bessvatnet (1372 m.o.h.) , og turkisgrønne Gjende (985 m.o.h.). Den sagnomsuste fjellkammen gir utvilsomt en av Jotunheimens mest ikoniske utsikter.
I dag går rundt 50 000 mennesker over Besseggen hvert år, de aller fleste i sommersesongen. På de fineste godværsdagene i juli og august kan det fremstå som litt av en folkevandring, og det kan oppstå kø på de smaleste stedene.
På Veslfjellet med utsikt mot Gjende, Jotunheimen.
Ruta går mellom turisthyttene Gjendesheim og Memurubu, begge ligger nede ved Gjende. En rutebåt går på innsjøen i hele sommersesongen, og et godt stykke utover høsten. Det er laget stor parkeringsplass ved Maurvangen, og det går shuttlebuss den siste kilometeren frem til Gjendesheim. Busstransporten er inkludert i parkeringsavgiften.
De mest erfarne fjellvandrerne rynker litt på nesa, og rakker gjerne ned på Besseggen. Det er det slett ingen grunn til, for turen går gjennom et fantastisk stykke norsk natur. For noen vil ruta være krevende, mens andre synes det er en lett mosjonstur. Folk er forskjellige, men jeg tror de fleste friluftsinteresserte vil ha stor glede av en tur over Besseggen.
Det store spørsmålet er hvilken vei man skal gå: Fra Gjendesheim mot Memurubu, eller motsatt. De aller fleste tar båten til Memurubu, og går så tilbake til Gjendesheim. Da slipper man å tenke på å rekke båten tilbake. Mange vil dessuten oppfatte det som lettere å gå oppover den bratte Besseggen, særlig om man er litt redd for høyder. Men har du sterk høydeskrekk, bør du ikke gå denne turen, uansett retning.
I lia ved Gjendesheim, Jotunheimen.
Til fjells i september
Det er en strålende onsdag i begynnelsen av september, og jeg har tatt med min datter Linn på fjelltur. Sola skinte fra skyfri himmel da vi parkerte ved Maurvangen, etter å ha kjørt over Valdresflya på morgenen.
Klokka var 9 da fotturen vår startet med bakkene opp fra Gjendesheim. Vi ville nemlig gå mot strømmen, da ville den fineste utsikten være foran oss det meste av turen. Så fikk det heller være at vi fikk litt tidspress på å rekke siste båten tilbake.
Som landskapsfotograf hadde jeg naturligvis også regnet på når den mest gunstige solvinkelen inntraff på de fineste utsiktspunktene, og da passet det uten tvil best å gå fra Gjendesheim til Memurubu.
Fra Veslfjellet mot Rondane.
Fra Gjendesheim går den etter hvert så velbrukte stien i jevn og ikke altfor bratt stigning opp liene ved Gjendehalsen. De første høydemeterne vokser det litt fjellbjørkeskog langs stien, men det varer ikke lenge før vi er oppe i snaufjellet. Noen hundre meter oppe i lia er ruta lagt om for å spare sårbar vegetasjon der den gamle stien gikk.
På ca 1350 m.o.h. gjør stien en skarp sving, og følger en hylleformasjon opp en bratt hammer. Så går det over i mildere stigning igjen, men nå overtar et mer og mer steinete terreng opp mot Veslfjellet.
Veslfjellet er ikke så lite som navnet skulle tilsi. Det er et ganske stort og litt bølgende platå oppe på fjellet, og det er stein og atter stein som dominerer landskapet. Denne delen av turen kan kanskje fremstå som litt monoton, men det er noe fascinerende over den øde steinørkenen her oppe. Dessuten begynner utsikten å ta seg kraftig opp.
Steinørken på Veslfjellet, Jotunheimen.
En kilometer før toppunktet går stien ut på kanten mot Gjende, og vi får et dramatisk glimt ned mot vannflaten 700 meter under oss. På den andre siden ser vi mot Knutshøe og Valdresflya, og vender vi blikket mot nordøst, ser vi Rondane tydelig i det fjerne.
På toppen av Veslfjellet har vi nådd turens høyeste punkt, 1743 m.o.h. Her har tusentalls fjellvandrere lagt stein til en svær, pyramideformet varde. Ellers er det lite som bryter monotonien i steinødet. Vi har brukt ganske nøyaktig tre timer opp hit.
Vi dveler ikke på toppen, men fortsetter vestover med Besshøe ruvende foran oss. Vi ser innover mot hjertet av Jotunheimen, med snøflekkede topper så langt øyet rekker. Lengst vest kan vi skimte Falketind og Store Austabottind i Hurrungane. I nord ruver Norges nest høyeste fjell, Glittertinden (2451 m.o.h.).
På Besseggen ved Gjende, Jotunheimen.
Ned Besseggen
Etter hvert merker vi at det flate platået smalner av. Vi ser mer av Gjende, og vi kommer ut på et flott utsiktspunkt vest på Veslfjellet. Ennå har vi ikke kommet ned til selve rosinen i pølsa, men utsikten er formidabel mot den fargesprakende innsjøen under oss. Et utenlandsk par har kommet motsatt vei, og det passer utmerket med personer i forgrunnen for det storslagne landskapet.
Vi fortsetter ned et relativt bratt parti, før stien går littegrann oppover igjen, over en liten fortopp. Så er vi der, på toppen av selveste Besseggen. I det fantastiske høstværet er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor denne turen har vært en klassiker i over hundre år. For det er virkelig et fantastisk skue.
Til høyre og 250 meter under oss ligger Bessvatnet. Det er mørkeblått i fargen, for uten tilsig fra isbreer er vannet klart. Til venstre og ytterligere 400 høydemeter lengre ned, ser vi Gjende. Flere breelver fra de omkringliggende fjellene fører finkornede leirpartikler ut i vannet, som dermed reflekterer en turkisgrønn farge.
På Besseggen ved Gjende, Jotunheimen.
Løfter vi blikket, ser vi et kjempemessig fjellpanorama. På sørsiden av Gjende gjenkjenner vi Høgdebrotet, og vestover markerer Rauddalstindane og Semeltinden seg. Besshøe (2258 m.o.h.) reiser seg som en gigantisk steinrøys i nord.
Vi begynner på nedstigningen, og selv om det er bratt og relativt smalt, er det ikke vanskelig da fjellgrunnen er tørr med god friksjon. Det oppleves nok adskillig mer luftig å gå ned enn opp, men folk med stor grad av høydeskrekk bør uansett la være å gå denne ruta. Vi møter ingen problemer, og det er heller ikke så mange folk ute på tur midt i uka på denne årstida.
Selve Besseggen er ikke mer enn 800 meter lang, og da tøyer man begrepet “egg”. Det tar oss ikke mer enn tre kvarter å gå ned til Bandet, og det inkluderer flere fotostopp.
Høstfarger ved Bandet nær Bessvatnet, Jotunheimen.
Fra Bandet til Bjørnbøltjønne
Bandet kalles det smale skillet mellom Bessvatnet og det bratte stupet ned mot Gjende. Det er bare noen få meter med fjell som hindrer det klare vannet i å falle utfor kanten.
Tidlig i forrige århundre var det noen som ivret for å sprenge et utløp fra Bessvatnet mot Gjende. Resultatet ville blitt en temmelig spektakulær foss, men vi får være glade for at idéen aldri ble satt ut i livet. Naturen ordner seg selv best.
Stien fortsetter videre inn i et lite dalsøkk, men vi velger å følge fjellryggen til venstre, ut mot Gjende. Det gir en mye flottere utsikt, og vi får et fantastisk tilbakeblikk mot Besseggen. Rypebær i sin intenst røde høstfarge dekorerer bakken.
Ved Bjørnbølbekken nær Gjende, Jotunheimen.
Ruta fortsetter i svak stigning til rundt 1560 m.o.h., det vil si nesten 200 høydemeter opp fra Bandet. Vi går på steingrunn, og det begynner å merkes i føttene. Jeg har valgt å gå på lette tursko med relativt stive såler. Men de er ikke stive nok, så fotsålene får kjørt seg hardt på denne turen.
Det er ca 2 km fra Bandet til Bjørnbøltjønne. Det er en idyllisk plass med Surtningssue (2368 m.o.h.) ruvende i bakgrunnen. Toppen er forøvrig Norges 7. høyeste. Det er også flott utsikt mot Knutshøe og Leirungsdalen på den andre siden av Gjende.
Fra tjernet renner Bjørnbølbekken utfor kanten mot Gjende, og danner fine småfosser ned den bratte skrenten. Det gir et vakkert fotomotiv jeg har hatt på “gjøre-lista” lenge.
Flyttblokk ved nedre Russglopet, Jotunheimen.
Nedtur til Memurubu
Fra Bjørnbøltjønne går ruta over nok et par høydedrag, og legger til enda flere høydemeter på turen. Vi får et gløtt nordover mot Nedre Russglopet med Russvatnet, inneklemt mellom kjempefjellene Besshøe og Surtningssue.
Men livet er ikke bare motbakker, det kommer alltids en nedtur, sa nordlendingen. Fra fjellryggen ved Nedre Russglopet begynner den for alvor. Først går stien på skrå ned lia, men så bøyer den av og går rett ned de bratte skrentene mot Memurudalen.
Det hjelper litt med noen steintrapper her og der, men det er mye løs grus og småstein. Med slitne og såre bein er det lett å skli her. Noe jeg naturligvis gjør, og havner på rumpa. Håndbaken får seg en smell som jeg fortsatt kjenner i skrivende stund (desember). Så vær forsiktig når du skal ned her.
Utsikt mot Memurubu ved Gjende, Jotunheimen.
Etter drøyt 14 km og 7,5 timer på tur er vi fremme ved Memurubu, og rusler ned til båtkaia. Det er rundt 20 minutter til siste båten kommer, og tar oss tilbake til Gjendesheim. Jeg får vasket av den verste svetteeimen i Gjende, og det er godt å endelig få hvile undersåttene.
Båtturen tilbake over Gjende er også en flott opplevelse. Vi får se hele den lange ruta nede fra båtdekket. Sola skinner fortsatt fra skyfri himmel, som den har gjort hele dagen. Det har vært en fantastisk tur. De som vil rakke ned på denne klassikeren blant Norges fjellturer, kan heller ta seg en bolle i kjeften, og være stille.
Til tross for 40 år med fjellturer, var dette første gang jeg gikk hele den berømte ruta over Besseggen til fots. Men jeg har vært på eggen før. Midt i januar 1994, like før OL på Lillehammer, gikk jeg sammen med en kamerat på ski fra Bessheim.
Vi gikk over Bessvatnet og opp Besseggen, og fikk oppleve solnedgangen på toppen. Den opplevelsen kommer vi tilbake til når de digitaliserte lysbildene er ferdigbehandlet en eller annen gang. I mellomtida: God tur over Besseggen, uansett årstid!
Rutebåt på Gjende, Jotunheimen.
Kilder:
Morten og Julia Helgesen: Jotunheimen – Bygdin, Gjende og Besseggen, Glittertind Forlag 2007.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 19.12.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
