I Eidskog lengst sør i Innlandet finner vi en kulturperle av sjelden kvalitet. Almenninga er et bygdetun drevet av Eidskog museum, og gir deg en reise tilbake til bondesamfunnet som dominerte landsbygda i gamle dager.
Innover der, og bortover der
Det ble for fristende å bruke snekker Andersens etter hvert berømte ord, for vi skal langt inn i skogen. Eidskog kommune ligger lengst sør i Innlandet fylke, omringet av Aurskog-Høland i vest, Sør-Odal og Kongsvinger i nord og øst, og til slutt Sverige i sør. Vi er med andre ord et godt stykke inne i landet.
Skogen dominerer nesten totalt på de 640 kvadratkilometerne i Eidskog, over 80% av kommunen er dekket av furu- og granskog. Det aller meste er produktiv skog. Det finnes allikevel noe jordbruksland, men det utgjør bare 6% av arealet. Resten er sånn noenlunde likt fordelt mellom vann og myr.
Eidskog kirke ved Matrand.
Eidskog kommune huser omtrent 6000 innbyggere, mange av dem bor rundt tettstedene Skotterud og Magnor. Industri og landbruk er de viktigste næringsveiene, men mange pendler ut av kommunen på arbeid.
Skogen gir tømmer som for en stor del foredles i lokale sagbruk og trevarebedrifter. Men den mest kjente bedriften i Eidskog er Magnor Glassverk, grunnlagt så langt tilbake som i 1896.
Eidskog er er rik på kultur og historie. Eidskog kirke ved Matrand er en tømret korskirke reist i 1665, men ombygd rundt 1850. Ved siden av kirken ligger et skolemuseum.
Dikteren Hans Børli (1918-1989) var eidskoging, og hans hjem Fjellskogen restaureres med sikte på bevaring av materiale om hans liv og forfatterskap.
Det er satt opp flere minnesmerker over hendelser under Napoelonskrigene 1807-1814, bl.a. ved Skotterud og Matrand over oberst Krebs’ angrep i 1814. Men vi skal dvele mer ved et annet kulturminne. Det ligger ved Vestmarka, noen kilometer vest for Skotterud.
Eidskog bygdetun Almenninga.
Bygdetun med lang historie
Eidskog bygdetun Almenninga er ei skikkelig perle av et bygdetun, og vel verdt et besøk. Tunet drives av Eidskog Museum, og ligger 1,5 km sør for Vestmarka kirke. For å komme dit må du ta av fra fylkesvei 21 ved Vestmarka, og kjøre 2,5 km sørover på fv 1990.
Da finner du bygdetunet på venstre side, men parkeringen ligger på motsatt side. Her er det forresten bare 1,5 km igjen frem til riksgrensen mot Sverige.
Navnet Almenninga indikerer at gården har vært allmenning for de nærmeste matrikkelgårdene, som er Harstad, Rambøl, Kulblik, Rud og Klanderud. Almenninga ble sannsynligvis ryddet en gang mellom vikingtida og Svartedauen, altså for rundt 1000 til 700 år siden.
De eldste skriftlige kilder hvor gården er nevnt er biskop Eysteins jordebok fra 1394. Det går frem at på den tida eide kirka en part i gården.
Eidskog bygdetun Almenninga.
Senere viser skattelister på 1500-tallet at Almenninga betalte de vanlige middelalderskattene leidang, vissøre og fôring. Det kan tyde på at gården ikke ble lagt øde etter svartedauen.
I Eidskog er det flere bruk som kalles “Øgarn”, en omskriving av Ødegården. To slike ligger i nærheten av Almenninga, med Rambølsødegarden som den nærmeste. Den er nevnt i skattelister fra 1600-tallet.
Almenninga ble i løpet av perioden 1700-1820 oppdelt i fire bruk: “Austun”, “Vestun”, “Nordstun” og “Nystun”. Disse utgjorde da et klyngetun, en vanlig bosettingsform i Eidskog fra ca 1650 til 1820.
Eidskog bygdetun Almenninga.
Jorda var delt opp i teiger slik at arealet var noenlunde likt fordelt kvalitetsmessig. Slik drift forhindrer moderne og effektivt jordbruk, og et omfattende jordskifte startet på 1820-tallet. På Almenninga finnes tydelige spor etter teigblanding. Et godt eksempel er kjellerbua til bygdetunet, den ligger på tre ulike eieres grunn.
På Almenninga ble tunet på “Nordstun” flyttet ut rundt 1900, og tunet til “Nystun” tidlig på 1950-tallet. “Nystun” har fortsatt vegrett rett forbi gangen på våningshuset i “Austun”. Dagens bygdetun består av de to gjenværende tuna “Austun” og “Vestun”.
Prestekrager ved Eidskog bygdetun Almenninga.
Et levende museum
I 1992 ble Almenninga regulert til kulturvernformål av Eidskog kommune. Året etter overtok Eidskog Museum “Austun” Almenninga og et mindre, tilhørende jorde. “Vestun” Almenninga ble lagt ut for salg i 2001. Takket være midler fra kommunen og en storstilt gave fra en anonym giver, ble også denne delen av Almenninga en del av bygdetunet.
I følge naboer var gjestfriheten stor på Almenninga, her ble alle tatt godt imot. Til og med de omreisende taterne, som på den tida var uglesett nesten over alt, fikk ta inn her. Det sies at de derfor “fredet” Almenninga, og at de hadde hemmelige tegn som signaliserte dette.
Eidskog bygdetun, “Vestun” Almenninga.
Det er Eidskog Museums ønske at den gamle gjestfriheten skal fortsette på Almenninga. Navnet får dermed nytt innhold ved at tunet skal være et felles møtested for alle i bygda, hvor folk kan samles om sin felles kulturarv. Eidskog bygdetun Almenninga ble offisielt åpnet på kulturminneverndagen 10.september 2000.
Jeg har reist over hele Norge, og sett mange ulike bygdemuseer og -tun. Almenninga er et av de fineste jeg har besøkt. Her fikk jeg sterke assosiasjoner til gamle dagers Småland i Sverige, slik det er formidlet gjennom filmatiseringen av Astrid Lindgrens bøker om Emil i Lønneberget. Det er gode assosiasjoner for oss som vokste opp med TV-serien.
Det var dessverre utenfor åpningstid da jeg var på besøk på Almenninga, så jeg fikk kun se utsiden av bygningene. Men det er helgeåpent om sommeren (juni og juli), så jeg kommer nok igjen ved en senere anledning.
Eidskog bygdetun, “Austun” Almenninga.
Kilder:
Trond Olav Svendsen: Eidskog, Store Norske Leksikon (hentet 12.07.2022).
Eidskog museums- og historielag: Almenninga (hentet 12.07.2022).
Publisert 23.07.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
