Vi skal ta turen til skogs igjen. Sør for Ulefoss i Telemark ligger et område med gammel skog hvor en rekke sjeldne arter finner livsgrunnlag. Det er Murefjell naturreservat, som også har kulturminner fra folkevandringstida.
Kupert natur i Fensmarka
Like sør for det gamle industrisamfunnet på Ulefoss i Telemark ligger et stort skogsområde med et ganske kupert terreng. Skogkledte åsrygger og koller er adskilt av ganske trange og uframkommelige dalsøkk, med noen få tjern her og der.
Dette er Fensmarka, som har navn etter bygdekretsen Fen, som ligger i vakkert kulturlandskap ved Norsjø. Skogområdet strekker seg fra åkerkantene ved Fen, og ned mot kommunegrensa til Skien.
Den høyeste åsen er Store Nipe på 369 m.o.h. Berggrunnen består i all hovedsak av granitt, en grunnfjellsbergart. Men Fensmarka ligger nær det interessante Fensfeltet, hvor vulkanske bergarter med mer næring gir grunnlag for rikere vegetasjon. Det er relativt tynt med løsmasser i dette området, og kollene er ofte dominert av ganske skrinn furuskog.
Flere stier går gjennom det kuperte terrenget. Deler av skogsområdet er mye brukt som turområde, og til jakt og fiske.
Skogstorkenebb ved Murefjell.
Murefjell naturreservat
I den vestlige delen av Fensmarka ligger Murefjell naturreservat. Det er en del av våre verneområder for barskog, og ble opprettet i 2002. Reservatet dekker 1690 dekar, og ligger i den nordre delen av Skiftetjønndalen.
I dalen ligger de to Skiftetjønnane, omgitt av bratte koller på alle sider. De skal visstnok være gode ørretvann. En gammel hytte ligge på tangen mellom de to tjernene, og en eldre traktorvei går frem til det nedre tjernet sørfra.
I den vestlige delen av reservatet ligger Murefjell, en kolle som når 275 m.o.h. Like vest for denne igjen, ligger Muren. Her finnes rester av en bygdeborg fra folkevandringstida, som grovt sett omfatter epoken mellom år 400 og 800 e.Kr.
Knausen borgen lå på er stupbratt på tre sider, mens forsvarsverkene vi ser rester av i dag, ligger på den fjerde siden.
Rester av bygdeborg ved Muren, Murefjell NR.
Formålet med naturfredningen i Murefjell er å bevare skogområdet som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Spesielle kvaliteter som nevnes i dokumentasjonen er “områdets naturskogpreg med høy produktivitet og stor variasjon av barskog- og lauvskogtyper, herunder edellauvskog.”
Artsmangfoldet i Murefjell naturreservat er stort, og gir gode livsbetingelser for en rekke sjeldne og rødlistete sopp og lavarter.
Gammel naturskog
Tidligere har skogen i verneområdet antakelig vært sterkt påvirket av behovet for trevirke til kullproduksjon for Ulefos Jernværk, som har røtter tilbake til 1600-tallet. Samtidig, og helt frem til vår egen tid, har nok også beitetrykket fra husdyr til tider vært stort. Skogmiljøet har således måttet tåle betydelig påvirkning.
I dag dominerer gammel naturskog det meste av verneområdet i Murefjell. Gamle stubber viser spor etter bledningspreget hogst for 30-40 år siden, det vil si at enkelttrær hogges for å gi plass til naturlig gjenvekst.
Noen få steder finnes partier med yngre skog. Bortsett fra en ganske ny hogstflate i sørvest, er synlig hogstpåvirkning fra nyere tid størst i området nord og øst for Skiftetjønnane.
Granlæger ved Skiftetjønnane.
Variasjonen i vegetasjonstyper og treslag er stor i Murefjell naturreservat. Dette gjelder også varmekjære tresorter. Løvskogen vokser ofte sammen med bartrær, men det finnes også små, rene bestand i verneområdet.
Aldersspredning og sjiktning er også god. Det sier noe om skogens tilstand og muligheter for artsmangfold. Hassel danner et busksjikt flere steder, noe som er viktig for andre planter som finner beskyttelse mot beiting der.
Over store deler av området finnes mye død ved fra ulike treslag, til dels med ganske store dimensjoner. Kløfter, bergvegger og steinblokker forekommer spredt over hele reservatet. Disse fungerer som viktige nøkkelelementer for biologisk mangfold. I Skiftetjønndalen har den virksomme beveren ført til mye død ved, særlig osp.
Bregner nær Skiftetjønnane.
Verneinteresser
Områdets store variasjon og mangfold av vegetasjonstyper og arter utgjør hoveddelen av de dokumenterte verneinteressene i Murefjell naturreservat.
Hovedgradienten går fra fattig røsslyng- og bærlyngfuruskog, via blåbær og lågurtskog til storbregne- og rik sumpskogvegetasjon. Artsrik lågurtvegetasjon dominerer området. Også furukollene er mange steder dominert av gress og lågurtvegetasjon.
Rik sumpskog, til dels med sokkeldannende svartor, forekommer hyppig. Varmekjær lauvskog, særlig alm-lindeskog finnes flere steder, med størst bestand i den sørvendte lia mot Murefjell.
Gamle grovvokste og til dels hule eiker finnes spredt. Innslaget av boreale lauvtrær, spesielt osp, er betydelig. Barlind finnes spredt over store deler av området.
Skogsinteriør nær Skiftetjønnane.
Reservatets naturskogpreg og store innhold av død ved i alle nedbrytningsstadier, gir dette området spesielle kvaliteter for vern. Den døde veden består både av gadd og læger (stående og liggende trær) av ulike treslag og dimensjoner.
Disse gir gode voksevilkår for flere sjeldne og til dels rødlistede sopp- og lavarter, slik som ospehvitkjuke, duftskinn, eikegreinkjuke, ruteskorpe, rosenkjuke, granrustkjuke og rustdoggnål. Nordlig aniskjuke, som tidligere bare er funnet et fåtalls steder i Norge, regnes som en direkte truet art.
Murefjell tilfredsstiller kravene til leveområde for en rekke fuglearter som er avhengige av variert skog med døde og døende trær. Området virker å være rikt på spettearter, og er en potensiell biotop for den sjeldne hvitryggspetten.
Rødlisteartene dvergspett og hønsehauk er observert. Området ble undersøkt i 1997, og fikk da status som nasjonalt verneverdig. Murefjell naturreservat egner seg svært godt til forskning og undervisning.
Sumpskog i Murefjell naturreservat.
Min tur
Jeg bor bare 3,5 km fra Murefjell naturreservat, og det er et av mine nærmeste naturområder. En kveld i juni gikk jeg fra hjemmet mitt ved Ulefoss, og fulgte grusveien fra Berget og bort til Briskemyr. Herfra gikk jeg stien over Grasfjell, og inn i naturreservatet fra nord.
Jeg fulgte stien videre til Murefjells vestside, med en avstikker til Muren med restene av bygdeborgen. Her forlot jeg sivilisasjonens spor, og gikk opp gjennom den slake lia til toppen av Murefjell.
Herfra tok jeg meg ned i det svært frodige dalsøkket mot det øvre av Skiftetjønnane. Her vokste halvannen meter høye bregner, og det minnet om den reneste jungelvegetasjon. Det var svært kronglete å ta seg frem, men det ga noen flotte fotomotiver.
Jeg fulgte dalsøkket nordover igjen, og kom meg etter hvert tilbake til stien, og ut av verneområdet. Men her er det mer å utforske, og jeg gleder meg til å ta en ny tur når høstfargene setter sitt preg på denne skogen.
Bregneskog i Murefjell naturreservat.
Kilder:
Barskog i Øst-Norge – Utkast til verneplan, fase II (DN-rapport 1999-4), Direktoratet for naturforvaltning 1999.
Øyvind Stranna Larsen – Hogst, snl.no (hentet 09.09.2021).
Sjiktning, artsdatabanken.no (hentet 09.09.2021).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 24.09.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
