Å nå de høyeste toppene på Lifjell i Telemark krever litt innsats. Men i dette fjellområdet finnes også topper som ikke krever all verden av erfaring eller fysisk form. Bli med til Anebunatten ved Jønnbu.
Nok en nærtur
Vi skal nok en gang ut på tur i nærområdet vårt her i Vestfold og Telemark. Igjen er det Lifjell som er målet, dette naturskjønne området som ligger sentralt i fylket. Lifjell dekker rundt 300 km², og deles av de fire kommunene Seljord, Hjartdal, Notodden og Bø.
Høyeste punkt er Mælefjell på 1413 m.o.h., som ligger på grensen mellom Seljord og Hjartdal. Andre høye topper topper er Røysdalsnuten, Troganatten og Jøronnatten, alle mellom 1250 og 1300 m.o.h.
Det er ikke et alpint tindelandskap vi har for oss her, men terrenget er allikevel temmelig kupert. Flere større bekkekløfter med flotte fossefall skjærer seg ned i de bratte liene rundt fjellet, særlig på sørsiden. Oppe på fjellplatået finnes flere små og store vann, med fjellidyll i bøtter og spann. Det ryktes at det er mulig å få fisk på kroken i noen av dem.
Lifjell er nærmeste fjellområde for mange mennesker. Grenlandsområdet med Skien og Porsgrunn huser en befolkning på flere titalls tusen mennesker, og de bor bare en times kjøretur unna. Undertegnede bor imidlertid litt nærmere. Ulefoss ligger bare en drøy halvtimes kjøretur fra Jønnbu, et av de mest populære utgangspunktene for turer på Lifjell.
Fjellbjørk og bregner i Krintoliane, Lifjell.
Ved hyttelandsbyen på Jønnbu
Det er nettopp Jønnbu som er utgangspunktet for vår tur til fjells denne gangen, og “vi” er kjæresten min og jeg. Jønnbu ligger på ca 750 m.o.h., og nås enkelt på god bilvei fra Bø. Ta av ved Bø Sommarland, og følg veien til fjells ca 10 km til stor parkeringsplass. Her er det en kommunal parkeringsavgift på 50 kr pr døgn.
Jønnbu har vært åsted for en ganske massiv hytteutbygging de siste årene. Det kan man mene mangt og mye om. Som naturfotograf må jeg innrømme at jeg ikke er overvettes begeistret for denne nedbyggingen av norsk natur. Men den andre siden av saken er naturligvis lokale arbeidsplasser og inntekt til befolkningen rundt fjellet.
Det går flere stier til fjells fra Jønnbu, noen av dem er også skiløyper om vinteren. Nå er det imidlertid midt i september, og høstfargene har gjort sitt inntog i fjellheimen. Vi følger en av hovedveiene til fjells.
Høstfarger ved Anebudalen, Lifjell.
Mot Anebudalen
Fra hjørnet av parkeringsplassen går en merket sti i nordvestlig retning, i slak stigning opp mot fjellet. Den går parallelt med en hyttevei et par hundre meter, før den går inn i fjellgranskogen på Jønnbuflåtin. Denne fjellskogen er ofte et flott syn om vinteren, nå snøen tynger de værbitte grantrærne.
Fra Jønnbuflåtin går merkede stier i alle himmelretninger, og vi følger stien som går vestover gjennom Krintoliane. Her i liene under Krintofjellet er vegetasjonen frodig, med fjellgran og fjellbjørk over lyng og bregner. Stien går i ganske jevn høyde mot Okslastandar.
Her ligger ei hytte i dag, men før i tida var dette et møte- og hvilested for gjetere med buskap. Det måtte være godt beite og tilgang på drikkevann ved slike steder, slik at også dyra kunne få hvile. En slik hvileplass ble kalt en “standar” i lokal dialekt, derav stedsnavnet.
Tilgang på drikkevann var det nettopp her, for Grostulbekken kommer rennende ned gjennom et lite dalsøkk. Stien følger bekken og dalsøkket i slak stigning et lite stykke, før vi kommer ut på kanten mot Anebudalen. Stien fortsetter gjennom småvokst og krokete fjellbjørkeskog, formet av varierende snøforhold gjennom tidens gang. Her ser vi også turmålet vårt på den andre siden av dalen, toppen ligger bare snaue 200 m unna i luftlinje.
Fjellbjørk og lyng ved Anebudalen, Lifjell.
Til topps på Anebunatten
Å krysse tvers over Anebudalen her vil gi noen utfordringer i temmelig bratt terreng. Så vi går rundt for å unngå det, det er uansett ikke så langt igjen nå. Vi kommer frem til et stikryss med fire møtende stier.
Den mest brukte stien går videre innover mot Oksladalen og høyfjellet, mens en annen sti går tilbake over Krintofjellet. Den tredje går ned et lite stykke øverst i Anebudalen, før den leder vandrere mot toppen av Anebunatten.
Den siste stien følger naturligvis vi, og ikke lenge etter er vi oppe. Turen fra parkeringen på Jønnbu er bare 2,2 km lang, og uten store høydeforskjeller. Så det er en enkel fottur som folk i alle aldre med et lite minimum av fysisk form kan klare. Barnefamilier har helt sikkert stor glede av en slik tur.
Vannpytt på Anebunatten, Lifjell.
Anebunatten rager 878 m.o.h., rundt 130 m høyere enn utgangspunktet vårt. Vi sitter en stund på toppen og nyter utsikten, før vi returnerer til det nevnte stikrysset. Her kan vi velge å gå samme vei tilbake til utgangspunktet, men vi velger stien over Krintofjellet på 926 m.o.h.
Denne ruta er også lettgått, med slak stigning mot toppen av fjellet. Det meste av veien gir fin utsikt over hele hyttebyen på Jønnbu, med Bø og Norsjø i bakgrunnen.
Dette veivalget forlenger turen med rundt 500 meter, og man må ned den nokså bratte Krintokleiva. Men den er neppe et stort problem for noen, den heller. Det er steinete, men god og tydelig sti ned. Turen til Anebunatten og Krintofjellet er en fin rundtur som trygt kan anbefales både gammel og ung, sprek og mindre sprek. Ta den gjerne når høstfargene spraker i fjellskogen, det vil du neppe angre på.
Ved Anebudalen, Lifjell.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 29.01.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
