Svartisen er Norges nest største isbre, og den ligger sentralt plassert i Nordland. Den mest kjente utløperen er Engabreen ved Holandsfjorden. Den er lett tilgjengelig med båtskyss, og breområdet er som en lærebok i geologi.
Den mektige Svartisen
Svartisen er fastlands-Norges nest største isbre. Den dekker ca 370 km², og bare Jostedalsbreen er større. Svartisen ligger nord for Mo i Rana på Helgeland, og breområdet deles av kommunene Rødøy, Meløy og Rana.
Svartisen er en typisk platåbre. Den er flat på toppen, og har flere utløpere mot dalene og fjordene rundt. Navnet Svartisen stammer fra den gamle betegnelsen «svartis». Den refererer til den dype blåfargen man kan se i isen, spesielt i bresprekkene. Fargen står i flott kontrast til hvit snø. Breen kan oppvise et bredt spekter av blåtoner, fra nesten gjennomsiktig is, til turkis og mørkeblått.
Den ser ut til at Svartisen var én sammenhengende bre mot midten av 1700-tallet, men senere smelting har gjort at breen i dag er delt i to. Svartisen har i likhet med andre norske isbreer stort sett hatt jevn tilbakegang de siste hundre årene, med unntak av noen korte fremrykkinger. Særlig på 1990-tallet økte breen noe.
Avsmeltingen skjøt fart tidlig på 1920-tallet, og den store breen begynte å sige sammen over Glomdalen. Dalen deler idag Svartisen i Østisen og Vestisen. Sistnevnte er alene Norges nest største isbre med sine 221 km². Vestisen er også fastlands-Europas lavestliggende isbre.
Samtidig som breen delte seg, minket den også rundt ytterkantene. Dette førte til at flere store vann smeltet frem fra isen, som Engabrevatnet, Austerdalsvatnet, Bogvatnet og Bjørnefossvatnet. For få år siden var det laveste punktet på breen bare 20 m.o.h., men dette har nå trukket seg opp til rundt 200 m.o.h.
Verneområde fra grensefjell til kyst
Det meste av Svartisen er omfattet av Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark, opprettet i 1989. En femti år lang kamp mellom naturverninteresser og kraftinteresser var over, og store deler av Saltfjellet og Svartisen ble vernet. I dag består dette store, sammenhengende naturområdet av nasjonalparken, tre landskapsvernområder og fire naturreservater. Verneområdene dekker et areal på 2875 km².
Disse verneområdene tar vare på typisk Nordlandsnatur fra fjorder og kvasse tinder i vest, til vidder og vide daler i øst. Dette gjør Saltfjellet – Svartisen til det mest intakte og sammensatte naturområdet i hele landet. Det er også det eneste området i Norge med sammenhengende naturvern fra kysten til svenskegrensa.
Dramatisk landskap ved Holandsfjorden
Svartisen har lenge vært et populært turistmål. Historiske skikkelser som Fridtjof Nansen og den tyske keiser Wilhelm II har bidratt til å gjøre breen kjent ut i Europa. I dag besøkes breen av turister i tusentall, og mange av dem velger en kjent innfallsport i vest.
På vestsiden av Svartisen skjærer den dramatiske Holandsfjorden seg snaue to mil inn i landet, inn mellom høye fjell og blåhvite breer. Det er et spektakulært landskap, hvor den 1454 m høye Helgelandsbukken ruver stupbratt over den grønne fjorden. Men midtpunktet er kanskje den storslåtte Engabreen, som man kan se over fjorden fra fylkesvei 17, også kalt “Kystriksveien”.
På tur til Engabreen
Engabreen er uten tvil den mest kjente utløperen fra Svartisen, men den ligger utenfor nasjonalparken fordi breelva er regulert til kraftproduksjon. For å komme tett på breen fra denne siden, må vi over fjorden. Fra Holandsvika på nordsiden går MB “Isprins” i regulær rutefart i sommersesongen, denne båten tar deg over fjorden til Litlvika ved Engen gård på sørsiden.
Herfra er det en tre kilometers vandring på flat grusvei inn mot breen. Men det er også sykkelutleie ved brygga, så man kan gjøre turen betydelig raskere enn ved å gå. Fra grusveiens ende er det enda en drøy kilometers vandring langs en merket rute opp til brefronten, som sommeren 2020 lå rundt 200 m.o.h.
Jeg tok turen en lettskyet dag midt i august, og fikk oppleve Engabreen på nært hold for første gang. Jeg har tidligere sett breen på avstand, både fra Holandsvika og Brestua ved Engabrevatnet. Men nå syklet og gikk jeg turen helt opp til blåisen. Det vil si, jeg holdt meg på trygg avstand for isras fra breen. Med både telelinse og drone kunne jeg allikevel komme tett på blåisen med kamera.
På Engabreen tilbys brevandring av flere turselskap, og jeg fikk se et taulag ta seg møysommelig opp forbi bresprekker og istårn. Nedenfor brefronten har avsmeltingen blottlagt flotte, breskapte formasjoner i den fargerike og varierte berggrunnen.
Det er som et oppslagsverk i geologi, og kontrastene mot den vakre blåisen skaper mange fine fotomotiv. Skarpt sollys gir ofte for store konstraster, så det overskyede været skapte perfekte forhold for brefotografering. Slik jeg ser det, ble det en vellykket fototur til den mektige isbreen. Turen anbefales alle naturinteresserte.
Kilder:
Svartisen, Wikipedia.
Norge nasjonalparker: Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Miljødirektoratet.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 14.12.2020. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.