På den lille Steinvikholmen i Åsenfjorden, ikke langt fra Stjørdal, ligger Steinvikholm slott. Det ble oppført av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson i Nidaros. Denne slottsfestningen er det største byggverket oppført i norsk middelalder.
Erkebiskopens festning
Åsenfjorden er en østlig utløper fra Trondheimsfjorden, og brer seg mellom Skatval i Stjørdal og Frostahalvøya. Skatval ligger på sørsida av fjorden, og her finner vi den lille Steinvikholmen. Den er adskilt fra fastlandet av et smalt og grunt sund, og en 90 m lang gangbru fører over til holmen. Den ligger svært idyllisk til, omgitt av vakkert kulturlandskap og den blanke fjorden.
Men Steinvikholmen er mer enn bare en holme i fjorden. På den ligger ruinen av Steinvikholm slott, det største byggverket oppført under middelalderen i Norge. Det var landets siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson i Nidaros, som var byggherre.
Blant fagfolk hersker det enighet om at slottet stod ferdig i 1532, og at byggingen tidligst begynte i 1524. Det betyr at slottet ble reist på bare sju år, som tilsvarer rekordtid etter datidas målestokk. Slottet var fast bolig for erkebiskopen, og samtidig et forsvarsverk. Steinvikholm slott var den sterkeste befestningen i landet, og den var svært moderne for sin tid. Slottet fungerte som den siste skansen for den katolske kirke i Norge, før erkebiskopen ble tvunget ut i landflyktighet ved reformasjonen i 1537.
Steinvikholmen ved Åsenfjorden, Stjørdal.
Steinvikholm slott bygges
Som nevnt ble slottet tidligst påbegynt sommeren 1524, etter at erkebiskop Engelbrektsson kom hjem fra en reise til Roma. Slottet er første gang omtalt i brev fra Oslos biskop Hans Rev i 1525, og brev fra 1527 tyder på at byggingen var kommet langt på det tidspunktet. Etter sju års arbeid stod Steinvikholm slott ferdig i 1532. Det er antatt at erkebiskopen finansierte prosjektet med alle byggeårenes skatteinntekter.
Kleberstein var det mest brukte materialet til oppføring av slottet. Steinen ble fraktet fra steinbrudd sør for Trondheim, for eksempel fra Orkdal. Ingenting tyder på at erkebiskopen benyttet utenlandsk arbeidskraft. På klebersteinen i slottet finnes bumerker fra steinhuggerne.
Dette er ikke funnet på noen bygg i Norge etter reformasjonen, og Steinvikholm slott er dermed det yngste byggverket i Norge med slike innrissede merker. De viser at steinhuggerne var norske medlemmer av lauget ved Nidaros.
Steinvikholmen ved Åsenfjorden, Stjørdal.
Hvorfor Steinvikholmen?
Hvorfor erkebiskop Olav Engelbrektsson bygget en så sterkt befestet bolig er ikke helt klarlagt, men tidene var urolige både i Norden og i kirka. Det kan se ut som Steinvikholmen skulle fungere som et tilfluktssted for erkebiskopen, men det er også foreslått at han ønsket en mer storslagen residens enn Erkebispegården i Trondheim.
Olav Engelbrektsson var kontroversiell i sin samtid, han lå i konflikt med kongen i flere viktige spørsmål. Kjernen i konflikten var det danske overherredømmet. Som erkebiskop var Engelbrektsson formann i det norske riksrådet, og hans iver for norsk selvstendighet ble underbygget av allianser i riksrådet. Ofte med de som først og fremst var opptatt av egen fortjeneste og makt.
Lokaliseringen på Steinvikholmen har sikkert flere årsaker. Før reformasjonen eide den katolske kirken 86% av all jord i Stjørdal, adelen eide 10%, mens bare 4% var eid av selvstendige bønder.
Derfor er det rimelig å anta at den lokale mattilførselen fra de omkringliggende kirkegodsene Steinvik, Hammer og Fløan hadd stor betydning. I tillegg kommer det militærstrategiske aspektet, ved at holmen var lett å forsvare i middelalderen.
Morgen ved Steinvikholmen, Stjørdal.
Flukt og død
Erkebiskop Olav Engelbrektsson søkte tilflukt på Steinvikholmen under statskuppet i 1537-37. Han hadde blitt lovet støtte fra de habsburgske Nederlandene, men de sendte bare to skip. Da valgte Olav å flykte sjøveien.
Det skjedde 1. april 1537, da han seilte med hærføreren Christoffer Trondsen og 60 mann ut Trondheimsfjorden for siste gang. Flukten gikk først til Sverige, og så videre til Nederlandene (det nåværende Belgia) på et senere tidspunkt. Der døde han allerede i februar 1538.
Olav Engelbrektsson hadde flere verdifulle gjenstander på Steinvikholm slott. Bl.a. hadde han St. Olavs skrin, med levningene etter helgenkongen Olav den hellige. Skrinet ble ødelagt av danske styrker på Steinvikholmen, mens den innerste trekisten med helgenkongens legeme ble værende på holmen til 1564. Da ble den flyttet til en offentlig kjent grav i Nidarosdomen, men senere ble den lukket og glemt.
Morgen ved Steinvikholmen i Åsenfjorden.
Forfall og restaurering
Etter 1575 led slottet på Steinvikholmen et betydelig forfall. Både bygdefolk og utenbygds byggherrer brukte stedet som steinbrudd fra 1661. Erkebiskopens byggverk og dens historie ble etter hvert glemt, og senere geografer og historikere fant ruinen uinteressant. Men i 1849 ble det foretatt mindre arkeologiske utgravninger, etter initiativ fra Fortidsminneforeningen.
Foreningen kjøpte slottsruinene i 1893, og startet umiddelbart et omfattende utgravings- og restaureringsarbeid. Derfor er det vi ser på Steinvikholmen i dag stort sett et resultat av arbeidene mellom 1893 og 1900. Det opprinnelige slottet var for eksempel tre ganger høyere enn den restaurerte ruinen.
Slottsruinen opptar mye av landarealet på den berglendte Steinvikholmen, men på østsiden ligger den gamle husmannsplassen Slottet. Den ble reist i 1870, og var bebodd frem til 1950-tallet. Plassen er senere restaurert.
Morgen ved Slottet husmannsplass på Steinvikholmen.
Morgenstund ved Steinvikholmen
I dag er Steinvikholmen en turistattraksjon i Stjørdal, og årlig settes operaen “Olav Engelbrektsson” opp ved slottsruinen utpå sensommeren. Den omhandler erkebiskopens siste natt på slottet. Siden urpremieren i august 1993 har over 70000 mennesker sett forestillingen.
Steinvikholmen eies fortsatt av Fortidsminneforeningens avdeling i Sør-Trøndelag, og foreningen Steinvikholms venner driver omvisningstilbud og kiosksalg om sommeren.
På min årlige sommertur til Nord-Norge stoppet jeg for overnatting her ved Steinvikholmen. Jeg fikk oppleve en stille augustmorgen med en flott soloppgang, og jeg fotograferte både fra lufta og fra bakken. Steinvikholmen er en fredelig og vakker plett ved Trondheimsfjorden, og et besøk anbefales på det varmeste om du passerer på E6 et par kilometer unna.
Soloppgang over Steinvikholmen ved Åsenfjorden, Stjørdal.
Kilde: Steinvikholm slott, Wikipedia.
Se flere bilder fra Steinvikholmen
Publisert 12.11.2020. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
