I disse pandemiske tider er reiser redusert til et minimum, og det betyr at nærområdet må tas i bruk om man vil ut på tur. Heldigvis er våren her, og dagene blir lengre og lysere.

 

Virus-utbrudd

Et Corona-virus med opphav i Kina har spredd seg til store deler av verden, og mye av  verdenssamfunnet er stengt ned i et forsøk på å begrense eller forsinke videre spredning. Norge er ikke noe unntak, og helsemyndighetene råder folk til å holde seg hjemme og unngå kontakt med andre for å hindre smitte.

Internasjonal reise er i praksis stanset, og myndighetene ber også om at reiser innenlands begrenses til et absolutt minimum. For turglade naturfotografer betyr det at nærområdet blir den eneste muligheten til utfoldelse. Det er ikke nødvendigvis noen ulempe.

 

Morgensola farger Langgrønuten på Lifjell.

 

Vår i lufta

Det er ikke bare virus i lufta. Mars går mot slutten, og våren er forlengst her. Noen vil kanskje si at den har vært her hele vinteren, i alle fall i mye av Sør-Norge. Uvanlig høye vintertemperaturer har ført til at snøen stort sett har vært fraværende i lavlandet østafjells. Skiturer har vært forbeholdt høyere strøk. Men det er jo litt å finne på i lavere lende også.

Denne helga var det et nydelig vårvær her i Bø, særlig på lørdag skinte sola over fjell og skog. Da var det bare å komme seg ut, men passe på å holde avstand til andre. Det passet derfor bra å starte tidlig på morgenen. Jeg var ute før fuglene feis, og før sola hadde krøpet over horisonten.

Første post lå lengst vest i kommunen, som nå har skiftet navn fra Bø til Midt-Telemark. Ved Hagadrag i Øvre Bø får man et fint utsyn mot Brekkegrenda, med noen av toppene på Lifjell i bakgrunnen. Jeg monterte kamera med telelinse på stativet, og så var det bare å vente på at den snøkledte Langgrønuten sakte skulle farges av morgensolas stråler. Lyset kom som bestilt, og det ble et par brukbare bilder av innsatsen.

 

Store sva preger terrenget ved Korpenuten, Øvre Bø.

 

Fugl ved Korpenuten

Neste post var Korpenuten. Den 418 m høye nuten ligger ved Erikstein, også i Øvre Bø. Her har jeg lenge tenkt på å prøve dronen, med morgenlys på furutrærne som henger oppe i den stupbratte fjellveggen. Jeg gikk litt opp i skogen før jeg fant et sted å ta av, så var det bare å fly i vei. Det var vindstille, og et par minusgrader, så teknisk sett var det ingen problemer. Jeg rakk å ta et par bilder før jeg plutselig hørte et skrik.

Skriket kom fra en fugl som nettopp hadde lettet. Det var en stor en, helt sikkert en rovfugl. Jeg så den ikke så tydelig, men antar det var en ørn. Tanken slo meg straks at den kanskje hadde reirplass oppe i fjellveggen, så da ble det å returnere dronen så fort som overhode mulig. Jeg tenkte at det kanskje var litt tidlig på året, men jeg hadde ikke lyst til å skremme en mulig rugende ørn vekk fra reiret. Eggene ville fort fryst i den kjølige morgenen.

Jeg fant senere ut at flere rovfugler som ørn og ugler legger egg allerede mot slutten av mars,  så da tok jeg i alle fall det riktige valget der. Det blir ikke mer droneflyving tett på bratte fjellvegger før godt utpå sommeren, så er jeg helt sikker på å ikke forstyrre hekkende fugler. Jeg fikk imidlertid tatt noen bilder  lavere i terrenget, og langt vekk fra en eventuell reirplass.

 

Vårmorgen ved Uvdalstjønna nær Eikjabygda, Midt-Telemark.

 

Under Gygrestolens stup

Neste post ble Uvdal innenfor Eikjabygda. Her ligger Gygrestolen, et kjent landemerke i Bø. Jeg besøkte den med drone ifjor sommer, men tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å få noen vinterbilder også. Gygrestolen er et mye brukt turmål, og det drives også fjellklatring i den mektige fjellformasjonen. Derfor er det små sjanser for at rovfugler hekker i fjellveggene her. Jeg holdt allikevel god avstand, sånn for sikkerhets skyld.

I dalen under Gygrestolen finner vi Uvdalstjønna. Tjernet er en yndet badeplass på sommeren, men nå lå det delvis dekket av is. Solstrålene fra den lave morgensola var iferd med å kile seg inn mellom fjellknausene rundt tjernet, og det skapte noen fine stemninger og lyssettinger på detaljer i landskapet.

 

Is og vann ved Høgfoss i Åseåa, Midt-Telemark.

 

Lys i det mørke juvet

Lyssetting ble nøkkelordet også på den siste turposten for morgenen. Noen kilometer nord for Bø sentrum finner vi Åseåa. Den kommer fra Årmotdalen ved Lifjell, og like før den møter Lonåa har den gravd ut et lite og kort elvejuv. Der faller den fine Høgfossen i to løp utfor kanten.

Siden det var noen kuldegrader i lufta, hadde det dannet seg istapper på en tømmerstokk som hadde satt seg fast i fossen. Det skapte et fint fotomotiv, og sollyset som varmet den motsatte fjellsiden, ble reflektert i vannflaten i bunnen av juvet. Det resulterte i et fint fargespill nede i juvet.

Det ble en fin morgenutflukt med mange fine fotomotiv i linsa. Jeg traff heller ikke et eneste menneske i løpet av de fire timene jeg var ute. Det var helt i tråd med helsefaglige råd, og sant å si så trives jeg godt med det. Jeg ser frem til flere turer i nærområdet ganske snart.

 

Varme fargetoner i Åseåa, Midt-Telemark.

 

Se flere bilder fra denne turen

 
Publisert 24.03.2020. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.

 

Kategorier: Naturlandskap