Den lange veien ut til Havøysund i Finnmark går gjennom et arktisk kystlandskap med utsøkte naturkvaliteter. Geologien her varter opp med de underligste kunstverk, og fjellformasjoner i et stort mangfold pryder sjøkanten langs Revsbotn.
Revsbotn
Porsangerhalvøya er navnet på den store halvøya mellom Altafjorden og Porsangerfjorden i Finnmark. Den dekker snaue 5000 km², og er med det større enn Østfold fylke. Halvøya preges av et nakent viddelandskap, og den er en nordlig fortsettelse av Finnmarksvidda.
Flere fjorder skjærer seg inn fra vest, og en av disse er den vide Revsbotn. Den er rundt 20 km lang, og bredden varierer mellom 8 km ytterst, og 3 km innerst ved Kokelv. Det er et åpent landskap, hvor det store perspektivet er dominert av lange og rolige linjer. Men i detaljene finnes mer dramatiske landformer.
Morgen ved skiferflakene ved Revsbotn.
Nasjonal turistvei Havøysund
Fylkesvei 889 går fra Smørfjord ved Porsangerfjorden, til Havøysund i Måsøy kommune. Hele strekningen er 84 km lang, og de drøye 60 kilometrene fra Kokelv har fått status som nasjonal turistvei. Det er det naturligvis en grunn til.
Veien går gjennom et arktisk kystlandskap som er både variert og spennende. Statens Vegvesen har laget flere moderne rasteplasser langs vegen, hvor man kan nyte både idylliske sandstrender og buldrende fosser.
Høstfarger ved Fosselva nær Lillefjord.
Geologiske mesterverk
Men det er geologien som spiller førstefiolin i dette landskapet. På nordsiden av Revsbotn ligger forrevne klipper og svært “kunstneriske” fjellformasjoner på rekke og rad. Det er smått utrolig hva naturen kan oppvise av “steinkunst”.
Ikke langt fra Skogvika finner vi for eksempel et merkelig fenomen. Her har havet brutt løs og vasket opp en stor mengde skiferheller på svabergene, nesten som isflak om vinteren.
Andre steder kan vise frem svære steintårn, og Kysservika kan by på en “ekte drage” i stein. Noen av formasjonene har også en plass i samisk folketro og religion, slik jeg skrev i forrige innlegg om Simaskaret ved Kjæs.
Áhku ved Revsbotn.
Áhku
En av disse fjellformasjonene er Áhku. Den ligger like vest for Latter ved Lillefjorden, og er et ca 12 m høyt og slankt steintårn. Sett fra spesielle vinkler har den klart menneskelignende trekk, den minner om en kvinneskikkelse som speider utover Revsbotn.
Det gamle samiske samfunnet verdsatte gamle koner og bestemødre høyt, og Áhku kalles da også for “bestemorsteinen” norsk. Den skal en gang ha vært en samisk offerstein.
“Dragen” i Kysservika ved Revsbotn.
Nytt besøk
Jeg har besøkt Revsbotn to ganger tidligere, både sommeren 2017 og vinteren 2018. Eventuelle faste lesere vil da skjønne at det dreier seg om et ganske så fotogent landskap.
Fotomotiver finnes over alt, og utfordringen består mest i å begrense hva man skal feste til minnebrikkene. Er man heldig med lysforholdene ligger alt til rette for en skikkelig bildebonanza. På en jobbreise i september tok jeg derfor en avstikker fra E6, og avla Revsbotn nok en visitt. Jeg ble ikke skuffet denne gangen heller.
Naturlig steinspenn nær Latter ved Revsbotn.
Kilde: Arvid Sveen – Mytisk Landskap, Orkana Forlag 2003.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 08.12.2019. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
