Kuvauen på Hvaler rommer et unikt sjøbumiljø, og er i seg selv en naturperle ytterst i Oslofjorden. Den menneskelige historien strekker seg helt tilbake til vikingtida, og i geologien finner vi enda eldre spor.
Åpent kystlandskap
Kuvauen ligger på Vesterøy, den vestligste og nordligste av de største øyene på Hvaler utenfor Østfold. Kuvauen er ei smal bukt eller vik, rundt 800 m lang, og går inn fra et nærmest åpnet hav i ytre Olsofjord. Navnet har antakelig sin opprinnelse i ordet “våg”, som er vanlig rundt hele norskekysten. Sør for Kuvauen finner vi Guttormsvauen, ei tilsvarende vik eller bukt.
Landskapet rund Kuvauen er åpent, med nakne og forblåste svaberg. Berggrunnen består av en brunrød granitt, og spor etter istiden er lett å finne. Man finner spesielt velutviklede skuringsstriper både innerst i “vauen”, og ute ved Pølsesund og Tjeldholmen rett utenfor.
Unikt sjøbumiljø
Det mest spesielle med Kuvauen er imidlertid det gamle sjøbumiljøet ved vika. På sørsiden ligger de fleste av de 13 sjøbuene i Kuvauen. Notbua, Petterbua, Agnesbua og Malerbua er bare noen av navnene på disse buene.
Lenger ut i vauen ligger Pølsebuene, de ligger rett ved den lille landtunga Pølsa. Opprinnelig tilhørte alle buene slekta som bodde på Vauver-gårdene, de var brødre og fettere alle sammen, ifølge lokalhistoriker Rolf Utgård.
Vauer-gårdene ligger innenfor “vauene” på Vesterøy, og innerst i Vauerkilen, som skjærer seg inn i øya fra nord. Denne kilen ble brukt som ankringssted allerede i vikingtida, og den trygge havna gjorde Vauer til hjemsted for noen av landets beste båtbyggere, loser og sjøfolk. Senere kom også fiskere til.
Historie
Den eldste bua i Kuvauen ble bygget i 1871. Som de fleste av buene ble den til i løpet av det store sildefisket på slutten av 1800-tallet. Ressursene var knappe, så de ble bygget av restematerialer fra gamle hus, og annet man ikke trengte på gården.
Sjøbuene ble brukt til å tørke og lagre fiskeredskap som teiner, garn og not. Det finnes over hundre buer på Vesterøy, og den aller eldste sies å være fra rundt 1850.
En annen stor industri på Hvaler startet omtrent samtidig med sildefisket. Det var steinhugging, noe man kan finne spor etter over alt på Hvaler, også i Kuvauen. Granitten her var godt egnet som byggestein, og det ble skipet ut i ganske store mengder i storhetstida som varte frem til andre verdenskrig. Du kan lese mer om det i en artikkel med flere bilder fra Hvaler her.
Det har aldri vært kjørevei ned til Kuvauen, og derfor ble den ganske tidlig forlatt som fiskehavn. Vauen har vært fredet siden 1970-tallet, og eierne må søke riksantikvaren når vedlikehold på sjøbuene skal utføres. Slikt vedlikhold er dyrt, og derfor leies de gamle sjøbuene ofte ut til feriegjester. Alternativet ville vært forfall.
Nasjonalpark
Kommer du langs landeveien til Hvaler, er Vesterøy den første øya du kommer til. For å finne Kuvauen, må du ta til høyre ved første avkjøring etter bensinstasjonen. Der er det skiltet mot Hauge og Utgårdskilen.
Følg veien videre til du nok en gang må ta av til høyre, denne gangen viser skiltet vei mot Papperhavn. Veien går rundt Vauerkilen, og etter snaue 3 km kommer du til parkeringsplassen ved Kuvauen. Det tar bare noen få minutter å gå stien ned til sjøen.
Kuvauen ligger innenfor Ytre Hvaler nasjonalpark, som ble opprettet i 2009. Dette området rommer noe av den mest værharde og barske naturen langs Oslofjorden. Vestavinden kan velte store bølger innover granittsvabergene her, og et besøk i ruskevær kan være en storslagen opplevelse.
Friluftsområdet kan også by på mange flotte stier, som leder ut i alle retninger fra det gamle sjøbumiljøet i Kuvauen. Kyststien på Vesterøy passerer også her.
Oslofjorden Friluftsråd har lagt til rette for camping i Kuvauen. Det er gjort en stor jobb med å rydde sandstranden innerst i vauen, og satt opp benker, bord, griller og toalett. Her kan man telte helt gratis i noe av Europas fineste skjærgårdsmiljø.
Kilde: Ingrid Østang – Kuvauen, visithvaler.no.
Publisert 17.11.2019. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.