Hvit jul hører nok til sjeldenhetene på Romsdalskysten. Med klimaendringene som skjer, er vel ikke utsiktene gode for framtida heller. Men kystlandskapet er vakkert uten snø også. Her er noen naturstemninger fra lille julaften ifjor.
Den flate øya ved storhavet
Rundt 3500 mennesker har hjemmet sitt i Aukra, en kommune på Romdalskysten. Den ligger ut mot storhavet, nordvest for Molde. Kommunen har en liten fastlandsdel på østsiden av Julsundet, med bebyggelse rundt fergestedet Hoillingsholmen.
På den andre siden ligger øya Gossa, eller Gossen, som lokalbefolkningen ofte sier. Den utgjør det meste av Aukras landareal, og dekker 46,5 km2. Det gir øya en 73. plass på lista over landets største. Rundt øya ligger en mengde mindre øyer, holmer og skjær.
Ved Hjertvika på Gossa.
Gossa er flat som en pannekake, det høyeste punktet ligger bare 98 m.o.h. Innlandet på øya domineres av myrlendt terreng, men det finnes også noe dyrket mark. Nordøst på øya ligger Nyhamna, som er ilandsføringsterminal for gass fra Ormen Lange-feltet.
Det meste av bolig- og gårdsbebyggelsen på Gossa finnes langs kystlinjen. På østsiden ligger Aukrasanden, som er kommunens administrasjonssenter. Her er fergested med forbindelse til fastlandet, og her finner vi også Aukra kirke, en åttekantet laftet kirkebygning fra 1835. Den ble reist som en erstatning for den tidligere korskirken som brant på stedet. Andre grender på Gossa er Breivika, Røssøyvågen og Rindarøya.
Desemberstemning ved Aukra kirke.
Min tur
Lille julaften kom jeg til Småge på Gossa med dagens første ferge fra Finnøya. Den ligger i nabokommunen Sandøy, der jeg skulle feire jul med familie. Været var for det meste overskyet, med noen få sprekker i skydekket her og der. Det var helt vindstille, og rundt null grader i lufta.
Jeg skulle kjøre på kryss og tvers over Gossa i noen timer, og utforske øya på jakt etter fotomotiver. Jeg hadde gjort litt research på forhånd, så enkelte stopp var planlagte. Den lokale fotografen Kjell Stian Brunes er en veldig flink fyr, så jeg hadde hentet litt inspirasjon i bildene hans før jeg tok turen selv.
På morgenen dominerte det blå vinterlyset, som jeg prøvde etter beste evne å utnytte like etter ankomst. Rett ved Småge passerte veien over en liten høyde, og det var alt som skulle til for å få litt utsikt.
Rett over fjorden ruvet fjellene på Otrøya, for anledningen dekket av skyer. Men sørover strakk en fin skjærgård seg mot Harøyfjorden, og lysene fra Flemsøya, Fjørtofta og Harøya blinket i det fjerne.
Blått vinterlys over Grunnefjorden, Aukra.
Kjerkeberget
Ved Trollvika, som ligger på sørsiden av Gossa, finner vi Kjerkeberget. Som viste seg å være ett av flere. Det finnes også “kjerkeberg” på Aukrasanden og ved Hukkelbergbukta. På versjonen ved Trollvika har naturen dekorert svabergene med gul messinglav, i rikelige mengder.
Det blir det fort fotomotiver av. Det hjalp også på at brøt sola litt gjennom skyene mens jeg var der, og ga himmelen et dempet og fint lys. Jeg fant et motiv jeg var spesielt fornøyd med også, men det krevde at jeg balanserte på en vippende stein ute i vannet. Jeg fikk testet litt akrobatikk, og klarte meg uten å bli våt på føttene.
Ved Kjerkeberget på Gossa.
Slutten på fotoåret
Turen gikk videre langs sørvestsida av Gossa, med flere fine fotostopp her og der. Det var lettere å finne bildemotiver her ute enn jeg først hadde sett for meg. Jeg passerte den koselige Røssøyvågen, før jeg endte opp ute på Karlsholmen ved Rindarøya, lengst nordvest på Gossa. Herfra er det fint utsyn mot Bjørnsund, som jeg hadde gleden av å oppleve sist sommer.
Med det var turen på det nærmeste over, fergeavgangen var ikke så langt unna. Denne turen markerte også slutten på fotoåret 2018, og vi håper på mange fine fotoopplevelser i 2019.
Røssøyvågen på Gossa, Aukra.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 14.02.2019. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
