Bryggefjell er et landemerke for alle som bor i Bø. Fjellnuten ruver markant vest for bygdesenteret, og er et svært populært turmål. Det går også ei rundløype over toppen, og den byr på variert Telemarksnatur.
Populært turmål
Bryggefjell er et av de mest populære turmålene rundt Bø i Telemark. Sammen med Blåfjell ligger fjellet som en buffer mellom kulturlandskapet i Øvre Bø, og det langt større og høyere Lifjell-området.
Den høyeste toppen er Bryggefjellnuten på 785 m.o.h., mens nabotoppen Skjenan når 812 m.o.h. Fra nuten er det formidabel utsikt mot Bø og grendelagene rundt, og motsatt vei ruver toppene på Lifjell.
De fleste som besøker Bryggefjell, går turen samme vei frem og tilbake. Men ruta kan kombineres i en fin runde med mer enn utsikt over skog og mark, og den runden skal vi ta nå.
Flott utsikt fra Bryggefjell mot kulturlandskapet ved Bø.
Sletteliberga
Den vanligste ruten til Bryggefjell starter ved gården Innleggen på Liheia, ikke å forveksle med gården av samme navn nede i dalen. Fra parkeringsplassen går turen først noen hundre meter på traktorvei til den gamle plassen Sletteli, så fortsetter den på en fin og lettgått sti.
Like bortenfor Sletteli passerer vi Sletteliberga, en svært populær plass for utflukter gjennom hele året. Det er bare 800 meter hit fra parkeringen, og det er satt opp benk og grillplass.
Utsikten mot Bø og kulturlandskapet er det ingenting å si på. Stedet er forresten feilaktig avmerket i Norgeskartet som Treskjeberget, som ligger lenger vest i den samme lia.
Ved Sletteli på Liheia.
Gjennom furuskogen
Stien går videre bortover langs lia, før den deler seg. Som nevnt skal vi gå en runde, og her ved stidelet bestemmer du hvilken retning du vil gå. Vi velger toppen av fjellet først, og tar til høyre opp gjennom furuskogen.
Stien er godt merket og tydelig, så det er vanskelig å gå feil her. Ruta går gjennom skogsheiene på Liheia, i en bue rundt Bryggefjell.
På østsiden av fjellet går en avstikker til Kakkelovnshola, ei hule i fjellet som har navn etter en ovnslignende fjellformasjon. Hula ligger i Ømsdalen, som er den lokale dialektens omskriving av “Ovnsdalen”.
På blankskurte sva mot Bryggefjell.
Vid utsikt
Vi fortsetter imidlertid videre på hovedruta. Etter hvert blir skogen mer glissen, og fjellgran og fjellbjørk blander seg inn. Stien går flere steder over blanke svaberg, som nok kan være glatte i vått vær.
Men i strålende solskinn er det ingen problemer, og vi er snart oppe på fjellplatået som danner Bryggefjell. Her er det en lettgått strekning bort til Bryggefjellnuten, som er den høyeste toppen. Utsiktspunktet med varde ligger like ved, og her er det satt opp en turpost fra Bø Turlag.
Ved varden på Bryggefjellnuten.
Utsikten er som ventet upåklagelig når været spiller på lag, og det gjør det ofte på disse kanter. Under ligger kulturlandskapet rund Bø og Bøelva, og skogsåsene strekker seg i blåne bak blåne mot Grenland og Skagerrak.
Snur vi oss ser vi et stort fjellpanorama mot Lifjell, med Astridnatten, Troganatten og Jøronnatten på stramt geledd. Turen opp til Bryggefjell er ca 4 km lang, og tar en drøy time å gå. De fleste nøyer seg med det, og returnerer samme vei. Men vi skal videre på runden vår.
Trolsk stemning ved Tjønnstultjønn.
Trolsk stemning
Ruta går videre i vestlig retning, i lia vest for Skjenan (812 m.o.h.). Vi kommer snart inn i fjellskogen igjen, og stien holder seg i høyden et stykke. Vi passerer idylliske Skjentjønn, og går gjennom det som ser ut som gammel furuskog, samtidig som vi kommer lavere og lavere i terrenget.
Snaue to kilometer fra Bryggefjellnuten er vi nede i Tjønnstuldalen, et trangt dalføre som går mellom Blåfjell og Bryggefjell/Skjenan i nordvestlig – sørøstlig retning. Vi kommer først ned til et hogstfelt, og her snur vi nesten 180 grader, og følger dalen i østlig retning tilbake mot Bø.
Snart kommer vi inn i gammel og ganske storvokst granskog, og like etter dukker Tjønnstultjønn opp under en høy og mørk fjellvegg. Trolsk er vel ordet man lettest kommer på for å beskrive landskapet her.
Gammelskog i Tjønnstuldalen.
I gammelskogen
Mot slutten av august begynner så smått høstfargene å sette sitt preg på vegetasjonen, særlig bregnene lyser opp i den mørke skogbunnen. For mange naturfotografer er dette en fargefest man virkelig setter pris på.
Det er en fryd å vandre gjennom slik gammelskog, hvor store grantrær har veltet over bekkefar og lyng. Det finnes ikke noe verneområde i Tjønnstuldalen, men naturen ser ut til å få skjøtte seg selv her oppe inntil videre. Vi håper det får fortsette, og at klørne til hogstmaskinene ikke når inn hit.
Veiviser ved Ånto.
Husmannsplassen i skogen
Stien følger Tjønnstuldalen videre ned mot lavere lende, og snart kommer vi frem til Ånto. Det er en gammel husmannsplass som lå under gården Vreim nede i dalen. Man når plassen på en kort avstikker fra hovedstien.
Ånto fikk fast bosetting rundt 1830, men det er mulig at stedet var seter eller utslått i eldre tid. Fra 1860 bodde to familier på der oppe på vollen, som ligger ca 500 m.o.h. Plassen ble fraflyttet rundt 1900, og idag finnes bare tuftene igjen etter husene og noen gamle rydningsrøyser. Men gresset ble slått lenge etter at Ånto ble fraflyttet.
Fin utsikt fra Treskjeberget mot gårdene langs Bøelva.
Siste etappe
Siste del av turen går østover langs lia under Bryggefjell. Vi passerer Treskjeberget, hvor folket på Ånto og Langeskor tresket det lille av korn man klarte å dyrke på de små husmannsplassene oppe i lia.
Videre bortover i skogen passerer vi Dingdang-kyrkja, ei stor fjellhule som i følget sagnet skal ha vært brukt til katolske messer den gang det var offisielt forbudt. Det skal være plass til rundt 30 mennesker inne i hula.
Så er det ikke lenge før vi er tilbake ved Sletteliberga, og kun har de siste hundremeterne tilbake til parkringen. Hele runden er ca 14 km lang, og vanlig gangtid vil ligge på rundt tre timer. Men er du en ivrig naturfotoraf, kan du trygt legge på et par timer, for fotomotiver er ikke vanskelig å finne.
Merking langs stien mot Bryggefjell.
Kilde: Informasjonstavler fra Bø Turlag langs ruta, og turlagets nettsider.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 06.11.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
