Til tross for at måneden oftest forbindes med gråvær og tristesse, har november blitt en favoritt. Det lave lyset, ofte kombinert med barmark og rimfrost, gir naturfotografen muligheter. Jeg har vært på Lifjell i Telemark.
Nærfjellet mitt
Lifjell i Telemark er nærfjellet mitt. Jeg ser opp på det fra stuevinduene hver dag. For eksemper er det kun et kvarters kjøretur opp til fjellskogen ved Jønnbu, og derfra er det bare å vandre ut i et fjellterreng jeg etter hvert har blitt veldig glad i. Lifjell har et variert terreng med bratte fjelltopper, dype daler, brusende bekker og idylliske fjellvann.
Til tross for at denne herligheten ligger rett utenfor stuedøra, har det ikke blitt så mange turer opp dit i år. I fjor tror jeg ikke det ble noen i det hele tatt. Det landsdekkende kommunefotoprosjektet må nok ta mye av skylda for det, men nå er det fullført. Da har det blitt tid for andre turopplevelser, og i begynnelsen av november benyttet jeg to helgedager på å komme meg ut i nærfjellet.
Morgen ved Langgrøliane på Lifjell, Seljord. Øvre Bø ligger under tåkehavet.
Novemberlys i fjellet
November er kanskje ikke den mest brukte måneden for fotturer i fjellet, men jeg har blitt veldig fascinert av denne årstida som ofte er sur, kald og grå. Men når morgensola sakte dukker opp over horisonten, da oppstår ofte det mest eventyrlige lyset man kan tenke seg som naturfotograf. Og er man ute før snøen har lagt seg, er fargespekteret like så flott som i september. Litt andre farger kanskje, men jeg koser meg skikkelig blant vissent gress og naken fjellbjørk. Finner man seg en bekk, er lykken som regel komplett.
Morgenlys ved Luretjønnbekken på Lifjell, Seljord.
Soloppgang
Den første novemberhelga hadde snøen ennå ikke lagt seg skikkelig på Lifjell, så med en god værmelding tok jeg turen opp til Hønsevassdalen under Astridnatten. Dette området hører til Seljord kommune, som dekker den vestlige delen av Lifjellområdet. Jeg kjørte opp fra Strond ved Seljordsvatnet til Flatastaul, og gikk derfra til fjells gjennom skogen ved Svanadalen.
Jeg startet tidlig på morgenen, og gikk til fjells med hodelykt i bekmørket. Etter halvannen times gange, møtte jeg soloppgangen i Langgrøliane nedenfor Astridnatten. Noen lave tåkeskyer i fjellet sørget for et fantastisk fargespill en stund, og tåke i dalbunnene dekorerte landskapet rundt. Etter hvert skyet det mer til, og langs elva i Hønsevassdalen var det et surt og kaldt vær som bare november kan varte opp med. Men det bedret seg litt igjen til returen, og denne lørdagsmorgenen ga en veldig fin senhøst-opplevelse på Lifjell.
Ettermiddagslys ved Langetjønnfossen på Lifjell, Bø, Telemark.
Ettermiddag ved Langetjønn
Det ble ikke noe dårligere dagen etter. Da gikk jeg en ettermiddagstur opp til Langetjønn. Tjernet ligger litt lengre øst på Lifjell, og innenfor Bø kommunes grenser. Ut fra Langetjønn renner Langetjønnbekken ned i Langetjønndalen, og på veien danner den en foss med det lite overraskende navnet Langetjønnfossen. Det lave sollyset ble reflektert i bekken, og ga meg noen virkelig fine fotomotiver under fossen.
Det var ikke så verst lenger opp heller, der bekken fosset ut fra tjernet. Her var et fint motiv med Troganatten og Jøronnatten i bakgrunnen, fjellene er to av de høyeste toppene på Lifjell. Men det var surt her oppe, en ganske kald trekk sveipet over fjellterrenget fra nordvest.
Sola gikk omsider ned, og lyset svant overraskende fort. Men hodelykta var med nå også, så det ble ingen problemer med å ta seg ned til bilen ved veien mot Liheia. Noen dager senere kom snøen for alvor i fjellet, så disse små nærturene satte et verdig punktum for årets fottursesong.
Ved Langetjønnbekken på Lifjell, Bø, Telemark.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 11.12.2017. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
