Haukelifjell skiller Hardangervidda fra Ryfylke- og Setesdalsheiane. Her har jeg hatt mange fine tur- og fotoopplevelser de siste årene. På østsiden av Store Nup har jeg oppdaget en bortgjemt naturperle. Bli med til oasen Trollholene.
På fjellet mellom øst og vest
Haukelifjell er et fjellområde på grensen mellom Telemark og Vestlandet. Som en forlengelse av Hardangervidda mot sørvest, ligger et vakkert og variert fjellandskap med høye topper, idylliske vann og fossende elver. Til og med en isbre har fått plass, som Telemarks eneste.
Navnet Haukelifjell brukes vel mest om fjellovergangen der E134 går over fjellet mellom Haukeli i Vest-Telemark og Røldal på Vestlandet. Så noen klar avgrensning eller definisjon har jeg ikke funnet. Så da lager jeg min egen.
Jeg tenker det kan være naturlig å avgrense Haukelifjell slik: Mot nord og øst trekker jeg grensen fra Slettedalen nord for Røldal, via Nupsegga til Bordalen og Bordalsvatn. Mot vest er det lettere, der er den dype Valldalen en klar grense.
Fjellterreng nær Ulevå, Haukelifjell.
I sør trekker jeg grensen fra Røldal og opp Blåbergdalen, så følger vi fylkesgrensen mellom Vestland og Rogaland, før vi trekker en buet linje via Langevatn og Langesæ til Vågsli.
Haukelifjell har gitt meg mange fine naturopplevelser opp gjennom årene. Vår, sommer, høst og vinter har alle sin egen stemning å by på, og jeg har vært på tur i området flere ganger.
Ved Nupselva nær Trolltjønn, Haukelifjell.
Sjelefred i fjellet
Det er mye som skjer i et menneskeliv, og i de mest utfordrende og hektiske periodene er det viktig å roe ned og gjøre plass til egne tanker og følelser. For meg er det naturopplevelser som gir den nødvendige sjelefreden og ro i sinnet.
Denne sommeren og høsten har vært en slik periode, og jeg trenger å komme meg ut i naturen for å samle nye krefter. Turen går til Haukelifjell, og målet er en bortgjemt perle på nordsiden av Store Nup.
Jeg oppdaget perlen i fjor da jeg gikk over fjellet fra Nupsdalen i vest, og kom ned til Trolltjønn på østsiden av Store Nup. I nordenden av vatnet ligger en oase i et ellers grått og steinete landskap. Det er Trollholene som er dagens turmål.
Jeg starter fra Ulevå like ved E134 på morgenkvisten, i et strålende vakkert høstvær. Ulevå drives fortsatt som geiteseter, og sommerstid er det en stor flokk geiter som har tilhold rundt setra.
Ved Nupselva nær Trolltjønn, Haukelifjell.
Nå i slutten av september er det imidlertid stille, noe som passer meg bra der jeg vandrer i en nokså rett linje mot skaret mellom Store Nup og den lille toppen Trollnup. Jeg følger ingen stier, men terrenget er fast og lettgått.
Ulevå ligger på snaue 1000 m.o.h., mens Trolltjønn har høyden 1248 m.o.h. Det er med andre ord ikke altfor anstrengende å gå de to kilometerne opp til vatnet.
I skaret mellom Store Nup og Trollnup renner Nupselva med fosser og stryk. Det er et idyllisk fjelllandskap med steiner som lyser gult og lysegrønt av kartlav.
Etter en snau times vandring fra Ulevå er jeg oppe ved sørenden av Trolltjønn. Det er akkurat så stille og fredelig som jeg har ønsket meg. Bare elvesuset kan høres, ellers er det bare lyden av mine egne fottrinn som bryter stillheten.
Ved Trolltjønn, Haukelifjell.
Vandrings langs Trolltjønn
Jeg er nå oppe ved det vakre fjellvatnet, og ruta videre følger stort sett vannkanten på østsiden. Men ganske tidlig må jeg litt opp i terrenget for å krysse Nupselva på den letteste måten. På turen i fjor tok vadet jeg elva nær vatnet, med sko og sokker på.
Denne gangen vil jeg unngå våte føtter, siden det ikke er sommertemperatur i lufta. Elva har også noe mindre vannføring, slik at jeg vil prøve å finne et sted der jeg kan steingå eller hoppe over den.
Ca 300 meter fra Trolltjønn har Nupselva delt seg i flere løp for et stykke, så der finner jeg enkle steder å krysse den. Deretter fortsetter jeg vandringen langs Trolltjønn, først litt oppe i bakkene, så nede ved vannkanten igjen.
Ved Trolltjønn, Haukelifjell.
Nær nordenden av Trolltjønn kommer en mindre bekk ned fra fjellterrenget i øst. Her er det dannet en stor elvevifte, eller delta som det også heter. Størrelsen tyder på at bekken har vært adskillig større i farne tider, det er ganske store steiner som dekker mye av deltaet. Kanskje har det sin opprinnelse helt tilbake til siste istid.
Steinene på elvevifta er særdeles dekorative med gul kartlav på. Mellom steinene vokser musøre, vår minste tresort. Den blir bare et par centimeter høy, men kan dekke fjellterreng i store matter. Det er flotte fotomotiver å finne her.
I Trollholene, Haukelifjell.
Inn til Trollholene
Fra elvevifta er det bare noen få hundre meter inn til dagens turmål i Trollholene. Hele turen inn hit er snaue fem kilometer lang, og som nevnt går den i et heller lettgått terreng.
Jeg vet ikke helt hva det skyldes, men det føles litt som å komme inn i en egen verden her inne. Trollholene er omgitt av relativt bratte fjell i 1500-1600 meters høyde, og turen inn viser tydelig overgangen fra østnorsk til vestnorsk fjelllandskap.
Store Nup dekker hele vestsiden av Trolltjønn, helt inn til Trollholene. Det var her jeg kom ned fra toppen på fjorårets overgang fra Nupsdalen. Da hadde jeg gått i et veldig grått og steinete landskap et par timer, så det var nok derfor jeg fikk oasefølelsen da jeg kom ned til de mosegrønne slettene her ved den innerste enden av Trolltjønn.
Bekk i Trollholene, Haukelifjell.
Det renner en mengde mindre bekker fra fjellene rundt Trollholene. Det er det stadige tilsiget av vann som gir grobunn for mose, musøre og lyng. Det er dette som gir oasepreget her inne. Bekkene er dessuten ørlite brepåvirkede, og vannet er derfor en anelse turkisgrønt.
Jeg tusler rundt i terrenget der inne en god stund. Det mangler ikke fotomotiver, med småfosser og kildemose i bekkene, og steiner dekket av kartlav. Flere navnløse fjellformasjoner gir fine bakgrunner i bildene.
Jeg kjenner turen gjør godt for kropp og sjel, men etter hvert må jeg tenke på returen. Dagene på høsten begynner å bli kortere, så jeg forlater Trollholene for denne gangen. Men dette er et sted jeg kommer tilbake til, det føler jeg meg temmelig sikker på.
Oasepreg i Trollholene, Haukelifjell.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 11.01.2017. Sist oppdatert 17.04.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
