Geirangerfjorden representerer kanskje det aller ypperste av vårt vestnorske fjordlandskap. Som en av to norske fjorder står den på UNESCO’s liste over verdens naturarv. I de stupbratte fjellsidene ligger i tillegg en unik kulturarv.
Turistmål i over hundre år
Geirangerfjorden er en krokete fjordarm på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den er 16 km lang, og er en arm av Sunnylvsfjorden, som igjen er en forgrening av Storfjorden.
Geirangerfjorden er sannsynligvis Norges mest berømte fjord, og det er ikke uten grunn. Snøkledte fjell reiser seg høyt og bratt på hver side, der brusende fosser stuper ned mot den grønne fjorden.
Fra den vesle fjordbygda Geiranger innerst i fjorden, er det 110 km seiling til åpent hav utenfor Ålesund. Det er en spektakulær reise som har tiltrukket seg turister fra hele verden siden slutten av 1800-tallet.
Ved Flydalsjuvet, Geiranger.
Et av de første turistskipene som besøkte Geiranger, var yachten “Nereid” i 1869. Ombord var bankmannen Edward Blackhouse, som ville lindre stress og pleie sin dårlige helse.
Senere kom den tyske keiser Vilhelm II, han kom til Geiranger med sitt skip “Hohenzollern” hver sommer fra 1899 til 1914. Det var svært god reklame for bygda, og økte interessen ytterligere.
Geirangervegen i Geirangerdalen.
Vei over fjellet
Geirangervegen stod ferdig i 1889, den fører fra fjorden og opp til 1040 m.o.h. ved Djupvasshytta. Videre kan du kjøre over Strynefjellet til Skjåk og Gudbrandsdalen.
I begynnelsen var det hest og kjerre som fraktet turister langs Geirangervegen. Men da bilen gjorde sitt inntog, investerte bygdas skysslag i åpne skyssbiler som tålte den bratte vegen og de krappe svingene.
På 1930-tallet var det inntil 50 biler i drift i Geiranger, noe som gjorde at den lille fjordbygda hadde større biltetthet enn i Oslo på den tiden.
Veien over fjellet er stengt i vinterhalvåret, og åpner som regel i mai.
Nær Ørnevegen, Geirangerfjorden.
Ørnevegen
I 1955 stod ny vei mellom Geiranger og Eidsdal ferdig, idag kjent som fylkesvei 63. Før den tid hadde trafikken gått med ferge til Eidsdal og Valldal, før turistene tok fatt på veien videre over fjellet til Trollstigen og Romsdalen.
Fra Geirangerfjorden går veien i 11 slyng opp fjellsida fra Grande til Møllsæter, en veistrekning som har fått navnet Ørnevegen. Den øverste svingen kalles Ørnesvingen, og her er det bygget et flott og moderne utsiktsplatå.
Her på ca 500 m.o.h. kan turistene nyte den storslåtte utsikten mot fjord, fosser og fjell. Ørnevegen er den eneste adkomsten til Geiranger i vinterhalvåret. Geirangervegen og ferga har vinterstengt.
Ved Gjerdefossen, Geirangerfjorden.
Verdensarv og landskapsvernområde
I 2004 ble Geiranger – Herdalen landskapsvernområde opprettet med firmål om å ta vare på det unike fjell- og fjordlandskapet som omgir Geirangerfjorden. Stort biologisk mangfold og stor variasjon mellom naturtyper innenfor kort avstand, i tillegg til unikt kulturlandskap med hyllegårder og setermiljø, er nøkkelfaktorer i vernet.
Med dette som baktepper er det ikke overraskende at året etter, den 14. juli 2005, ble Geirangerfjorden skrevet inn på UNESCO’s liste over verdens naturarv, sammen med Nærøyfjorden i Sogn. Oppføringen fikk beskrivelsen “Vestnorsk fjordlandskap”.
Nok et år går, og så kåret magasinet National Geographic området til det best bevarte på verdensarvlista. Enda et kvalitetsstempel kan legges til for de som skal markedsføre Geiranger som turistdestinasjon.
Cruiseskip på Geirangerfjorden.
Som ventet har alt dette gitt mye god reklame for Geiranger, og turistene strømmer til som aldri før. Men det har også sine utfordringer.
Turisttrafikken er sterkt økende, og 150-200 utenlandske cruiseskip besøker fjorden hvert år. Det fører til forurensing og opphopning av folk på de mest kjente turistattraksjonene, særlig i fellesferien, da mange nordmenn også legger turen til Geiranger.
Mange er klar over problematikken, og det er planlagt flere tiltak for å bøte på problemene som oppstår. Bl.a. vurderes forbud mot fossildrevne skip i fjorden.
Plastjolle ved Geirangerfjorden.
Plastjolle med påhengsmotor
Det er begynnelsen av juni, og et kraftig høytrykk har bygget seg opp over hele Sør-Norge.
Værmeldingen er følgelig svært god, men den sterke varmen for årstiden har meteorologene ikke helt forutsett. Den har en helt åpenbar effekt på fosselandskapet jeg nå har tenkt meg inn i.
Ferge og sightseeingbåt går jevnlig langs Geirangerfjorden, og frakter måpende turister forbi de mange attraksjonene man kan se på turen. Men hva om man hadde en egen båt, og kunne stoppe eller gå i land der man ønsket?
Etter en makeløs fottur til Skageflå dagen i forveien, har jeg nå parkert bilen ved Grande Fjordcamping. Her har jeg tidligere leid robåt, men tenker det er på tide å legge ut med motor denne gangen.
Som tenkt, så gjort. Sola stråler fra skyfri himmel da jeg ved halv elleve-tida tøffer utover fjorden i ei lita plastjolle med påhengsmotor. Jeg holder meg langs land, ved lia under Ørnevegen. Her vokser en frodig løvskog med et yrende fugleliv.
Nær Hyskjet, Geirangerfjorden.
I land ved Hyskjet naturreservat
Hyskjet naturreservat er forholdsvis nytt, det ble opprettet i 2003. Verneområdet ligger i lia nedenfor Ørnevegen og vest for Møllgårdene, og dekker et areal på rundt 1 km². Det strekker seg fra fjorden og opp til rundt 500 m.o.h.
Formålet med vernet er å ta vare på en av de best utviklede edelløvskogliene i fjordstrøkene på Sunnmøre, med alle de naturlige plante- og dyreartene som lever her. De gode vekstforholdene i den sørvendte lia har skapt grunnlag for et svært rikt plante- og dyreliv.
Det er bratt med mye rasmark og steinur i reservatet. Lengst oppe er det høye stup og bergvegger. Her kaster Kviturelva seg utfor, og danner den flotte Gjerdefossen. Den har et fritt fall på over 200 meter, men vannføringen svinger veldig med snøsmelting og nedbør.
Ved Kviturelva, Geirangerfjorden.
Hyskjet har navn etter en gård som lå nede ved fjorden. Kilder beskriver at den ble tatt av skred en gang før 1603, men det var bosetting der lenge etter det. Man kan fortsatt se tufter etter bygningene.
Jeg går i land der Kviturelva munner ut i fjorden. Det er ekstremt frodig, og lyden av fossen ovenfor brer seg i et mildt sus over løvtaket. Fuglekvitter fyller også lufta, og man skjønner at stillhet ikke nødvendigvis er det samme som fravær av lyd.
Det frodige landskapet her gir gode levevilkår for mange forskjellige arter. Her vokser edelløvtre som alm, hassel og ask. Skogbunnen gir liv til planter som ramsløk, grov nattfiol, tannrot, kratthumleblom, storklokke, sanikel, myske, brudespore, fagerperikum og humle.
Av insekter er den sjeldne mnemosynesommerfuglen og rød bloddråpesvermar funnet her. Hyskjet er med andre ord et artsrikt naturreservat.
Ved Skgen og Preikestolen, Geirangerfjorden.
Over fjorden
Jeg går etter hvert i båten igjen, og legger ferden over fjorden mot Skagen. Her stuper fjellet nesten loddrett 500 meter ned i den grønne fjorden. Fjellformasjonen Preikestolen troner omtrent halvveis oppe i den store fjellveggen.
Mens jeg dupper med båten ganske nær fjellsiden, passerer ferga midt ute på fjorden. Litt etter kommer bølgene fra båten, som vanligvis ikke er noe problem. Men siden jeg ligger så nær fjellet, kommer kontrabølgene som slår tilbake og møter primærbølgene fra ferga. Det skaper en skummel situasjon et øyeblikk, da baugen på båten blir kastet omtrent rett opp.
Det er nære på at jeg kantrer her under fjellveggen, så jeg lærer ei lekse om å holde avstand til loddrett fjell når det er bølger på gang. Større båter passerer senere på dagen, men da er jeg nøye med å være et stykke fra land.
Ved Dei Sju Søstre, Geirangerfjorden.
Ved Dei Sju Søstre
Jeg krysser over fjorden igjen, og tar fatt på fotograferingen av en av de største attraksjonene ved Geirangerfjorden: Dei Sju Søstre. Fossen faller 300-400 meter utfor fjelveggene like ved hyllegården Knivsflå.
Fossen, eller fossene, dannes av elvene fra Ytstedalen og Sanddalen oppe i fjellet høyte over fjorden og Knivsflå. Men for å bli til sju fossestrenger har naturen fått litt hjelp fra bonden som drev Knivsflå på andre halvdel av 1800-tallet.
Ved Dei Sju Søstre, Geirangerfjorden.
Hotellnæringen inne i Geiranger var i vekst som følge av økningen i turisttrafikken, og de ville skape noe som turistene kunne måpe over. De fikk Ole Knivsflå til å dele elvene ytterligere oppe på stupkanten, slik at fossene ble til sju i tallet.
Så laget de historien om Dei Sju Søstrene og Friaren, en like imponerende foss på den andre siden av fjorden. Lenger ute i fjorden stuper Brudesløret rett i fjorden.
Jeg krysser over fjorden mens et cruiseskip er på vei inn mot Geiranger. Dekket er fullt av nettopp måpende turister. De er like heldige med været som meg, og får nok en opplevelse de sent vil glemme.
Cruiseskip på Geirangerfjorden.
Varmen denne dagen får fart på snøsmeltingen i fjellet, og alle fossene langs Geirangerfjorden går store og fulle av liv. Jeg fotograferer de imponerende fossene fra flere vinkler ute på fjorden, før jeg fører båten inn mot fjordbredden.
Jeg går i land ved foten av Dei Sju Søstre, og klorer meg litt opp i lia vest for fossen. Her finner jeg et spektakulært fotomotiv, og rigger jeg meg til med kameraet klart. Så står jeg der mens både cruiseskip og Hurtigruten passerer på fjorden nedenfor. Det bli noen klassiske Geiranger-motiv tatt under tilnærmet perfekte forhold.
Ved Brudesløret, Geirangerfjorden.
Under Brudesløret og tilbake
Jeg tilbringer drøyt halvannen time der ved “søstrene”. Det er en nydelig plass som gir en helt egen ro og stillhet, selv om suset fra fossen fyller omgivelsene. Det er ingen buldring, bare en lett lyd av vanndusj, til tross for at vannet stuper flere hundre meter ned mot fjorden.
Etter hvert må jeg rive meg løs, og ferden går videre utover Geirangerfjorden. To kilometer fra Dei Sju Søstre kaster Brudesløret seg utfor et 300 meter høyt loddrett stup. Fossen har normalt mindre vannføring enn Dei Sju Søstre og Friaren, men nå fosser det godt her også.
Som ved nok et lykketreff passerer sightseeingbåten M/S “Geirangerfjord” når jeg dupper ute på fjorden ved Brudesløret. Det gir enda et klassisk Geirangermotiv. Jeg styrer båten helt inn til fossen også, og får en kjærkommen kalddusj i sommervarmen. En enestående naturopplevelse.
Ved Friaren, Geirangerfjorden.
Dagen er etter hvert på hell, og jeg snur her ute ved Brudesløret, selv om jeg bare såvidt er over halvveis ute i fjorden. Jeg har en lang vei å kjøre hjem til Lillesand på kvelden, så jeg må tilbake til Grande.
På veien får jeg også nærkontakt med Friaren, som nå går tilnærmet flomstor etter en særdeles varm forsommerdag med ekstrem snøsmelting. Den er minst like imponerende som de andre fossene i det spektakulære fjordlandskapet.
Klokka er 16.30 da jeg legger til brygga ved Grande, etter en skjellesettende flott dag på Geirangerfjorden. Jeg pakker fotoutstyret i bilen, og reiser fra fjordbygda med enda et lysende turminne i bagasjen.
Ved Skagen, Geirangerfjorden.
Kilder:
Lars Engerengen – Geirangerfjorden, Store Norske Leksikon (hentet 29.03.2025).
Hyskjet naturreservat, Miljødirektoratet (hentet 29.03.2025).
Oddgeir Bruaset – Folket langs Storfjorden, Det Norske Samlaget 1991.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 08.11.2014. Sist oppdatert 04.04.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
