Ofte gir turmål som ikke er planlagte den største opplevelsen. Vår rundreise i USA’s sørvest-stater fortsatte gjennom det nordlige Arizona. Her fant vi en gigantisk og særdeles vakker fjellformasjon. Den lå langt ute i bushen.
En avstikker på sparket
Vår rundreise gjennom ørkenstatene i det sørvestre USA hadde kommet til Page, en liten by langt nord i Arizona. Byen ligger ved Lake Powell, et av de store vannreservoarene i denne delen av landet.
Page fremstod som nesten unaturlig ren og pen, og det var ikke langt mellom de mange ulike kirkesamfunnenes gudshus. Det minnet litt om Egersund hjemme i Norge, der det etter sigende skal være så tett mellom gudshusene at hadde det ikke vært for kirkene, hadde bedehusene stått vegg i vegg.
Uansett, et nedbørsområde passerte gjennom det nordlige Arizona, og vi ville vente med å reise til neste planlagte turmål, som var Monument Valley. Der måtte det være klarvær om jeg skulle få bildene jeg hadde drømt om.
Dermed hadde vi god tid mens vi ventet på at snøværet skulle fortsette østover, og vi måtte finne på noe. Vi sjekket kartet. Det var ikke mange stedsnavn på det i området vi befant oss i, men ett fanget oppmerksomheten: White Mesa Arch.
Nær Kaibito, Arizona.
På tur langt ut i bushen
En “natural arch” betyr “naturlig bue” på norsk. Men i geologisk sammenheng er det snakk om et naturlig steinspenn, steinbru eller jordbru. Vi har ikke noe godt norsk navn på dette spektakulære naturfenomenet.
Det kommer kanskje av at vi ikke har så fryktelig mange av dem i Norge. Den mest kjente er kanskje Kirkeporten ved Nordkapp. Den ligner ikke så mye på de røde sandsteinsformasjonen vi finner i Arizona.
White Mesa Arch var market på kartet sørøst for det lille stedet Kaibito, og lå langt, langt ute i ødemarka. Her ute fantes ingen asfalterte veier, ei heller grusveier.
Sandvei nær Kaibito, Arizona.
Veiene, såkalte Indian Routes, er kun sandveier hvor det øverste jordlaget er skuffet vekk. Vi kjørte flere mil på disse før vi kunne skimte fjellformasjonen i det fjerne. Den lå på sørsiden av en svær “mesa”, et flatt fjellplatå med bratte sider.
Veiene delte seg, og ble stadig mindre. Til slutt var det bare to parallelle hjulspor, og løsere sand. Selv om vi hadde en SUV med 4-hjulstrekk, fant vi det best å stoppe bilen. Resten av ferden mot fjellformasjonen til fots, ca 5 km gjennom småkupert prærielandskap.
Ved White Mesa Arch nær Kaibito, Arizona.
Et gigantisk steinspenn
Da vi nærmest tilfeldig satte fingeren på kartet, hadde vi ikke sett for oss det som møtte oss da vi var fremme ved fjellformasjonen. For en overraskelse det ble. White Mesa Arch viste seg å være stor. Kjempestor.
Det var en gigantisk og svært spektakulær fjellformasjon som lå her langt ute i Arizonas ørkenlandskap. Den hvelvet seg over oss i et imponerende naturens mesterverk. Den var minst like severdig som noen av de tilsvarende attraksjonene i Arches National Park i Utah.
Som nevnt var et nedbørsfelt i ferd med å passere over området vi befant oss i, men nå trakk det seg raskt østover. Like etter at vi ankom White Mesa Arch, tittet sola frem. Snakk om timing!
Ved White Mesa Arch nær Kaibito, Arizona.
Jeg gikk ned og rundt formasjonen for å komme til på den andre siden, der sola skinte på berget. Turkameraten ble igjen oppe under steinbuen som målestokk for den svære formasjonen.
Det var et syn jeg aldri kommer til å glemme, det som møtte meg der. Det enorme steinspennet glødet rødbrunt og oransje i ettermiddagssola, og de ulike horisontale sandsteinslagene i berggrunnen skapte de vakreste fargesjatteringer.
Ved White Mesa Arch nær Kaibito, Arizona.
White Mesa Arch var et mektig skue med de endeløse ørkenslettene med mørke skyer over i bakgrunnen. Det har vært mye flott å se på mine reiser i USA så langt, men dette plasserer jeg høyt på lista over egne favorittmotiver.
Vi måtte imidlertid rive oss løs, og ta fatt på de fem kilometerne tilbake til bilen. Vi ville gjerne rekke frem til Monument Valley før sola gikk ned der.
Kartet hadde vi lagt igjen i bilen, men vi hadde ingen problemer med å finne tilbake. Denne uplanlagte avstikkeren ble et eventyr av en naturopplevelse, og vil være et lysende minne så lenge jeg lever.
Ved White Mesa Arch nær Kaibito, Arizona.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 02.09.2014. Sist oppdatert 29.03.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
