En av de mest lyssterke kometene på lang tid passerte Jorda nå i høst. Kometen har navnet C/2023 A3 (Tsuchinshan–ATLAS). Det er 80 000 år til den eventuelt kommer tilbake, så dette var eneste observasjonsmulighet. Jeg tok turen til Mølen i Vestfold for å forsøke å fotografere himmelfenomenet.
Hva er en komet?
I månedsskiftet september/oktober 2024 passerte kometen C/2023 A3 (Tsuchinshan–ATLAS) ganske nær sola og jorda. Det fikk mange astronomiinteresserte og himmelfotografer opp av sofaen. Men før vi kikker nærmere på et av denne høstens astronomiske høydepunkter, kan det være på sin plass å forklare hva en komet er.
En komet er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne, og får en synlig koma eller hale når den kommer nær stjernen. Dette fenomenet skyldes stjernens stråling som påvirker kometkjernen, som består av is, støv og mindre steinpartikler. Kometenes størrelse varierer fra omtrent 100 meter til 30 kilometer i tverrsnitt.
Omløpstiden for kometer spenner fra noen få år til hundretusenvis av år. Kortperiodiske kometer har ofte opprinnelse i Kuiperbeltet, som strekker seg fra Neptuns bane til utenfor solsytemets planeter. Det består av rester fra solsystemets dannelse.
Langperiodiske kometer antas å komme fra Oorts sky, et mye fjernere område fylt med isete fragmenter. Gravitasjon fra andre stjerner eller gasskjempene i vårt solsystem kan påvirke banene til disse objektene, og sende dem inn mot solen og planetene.
Kometen C/2011 L4 Pan-STARRS over Bø i Telemark i 2013.
Kometer etterlater seg haler av fragmenter som kan gi opphav til meteorsvermer når jorden krysser deres baner. Eksempler på dette er perseidene i august (fra kometen Swift–Tuttle) og orionidene i oktober/november (fra Halleys komet). Selv om kometen selv kan være langt unna, kan fragmentene i dens bane gi årlige meteorsvermer.
Til forskjell fra asteroider, som hovedsakelig består av stein og metaller, er kometer primært sammensatt av frossent vann og gasser. Når kometer mister sitt flyktige materiale, kan de ligne asteroider.
Per mars 2013 var 4 757 kometer oppdaget, hvorav over 500 er kortperiodiske. Det totale antallet kometlignende objekter i solsystemet antas å være nær en billion, men få kommer nær det indre solsystemet. I gjennomsnitt er én komet per år synlig med det blotte øye, selv om mange er svake og ubetydelige.
Kometen C/2023 A3 Tsuchinshan-ATLAS.
Et A3-liv
Kometen C/2023 A3 (Tsuchinshan–ATLAS), eller bare komet A3, ble oppdaget 9. januar 2023 av Tsuchinshan-observatoriet i Kina. Litt senere, og uavhengig av de kinesiske observatørene, ble den også oppdaget av ATLAS-prosjektet (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) på Hawaii.
Komet A3 er en langperiodiske komet, og den har vekket betydelig interesse blant astronomer på grunn av potensialet for å bli svært lyssterk når den passerte nær jorda og sola nå i høst.
Etter oppdagelsen i 2023 ble banen bekreftet gjennom flere observasjoner. Kometen følger en svært eksentrisk bane med en perihelion, punktet der kometen er nærmest solen, som ble nådd 27. september.
Kort tid etter, i midten av oktober, passerte den nær jorden. Avstanden på dette tidspunktet var omtrent 0,39 astronomiske enheter (AU), som tilsvarer rundt 58 millioner kilometer.
C/2023 A3 ble ventet å nå en maksimal lysstyrke rundt magnitude -0,2, noe som ville gjøre den mer lyssterk enn mange stjerner. Kometen ville dermed bli synlig for det blotte øye under gunstige forhold.
Kometen hadde potensiale til å bli et temmelig spektakulært skue på himmelen i vest, etter solnedgang. Så mange astrofotografer gjorde utstyret klart, og satte i gang da kometen passerte nærmest jorda. Det resulterte i mange flotte bilder tatt fra mange steder på den nordlige halvkule.
Rullestein i brenninger ved Mølen, Larvik.
Til Mølen for kometobservasjon
Selv tok jeg turen til Mølen for å forsøke å fotografere himmelfenomenet med den kjente rullesteinstranda i forgrunnen. Det skulle vise seg å bli ganske vanskelig.
Sammen med sønnen min Joakim, gikk vi ut til sjøkanten like før sola forsvant bak horisonten i vest. Men vi måtte vente lenge før kometen kom til syne. Ettergløden fra solnedgangen hindret både stjernelys og spor av kometen mye lenger enn vi trodde.
Dermed ble det å benytte tida til fotografering av brenningene som ustanselig bølger inn mot de runde rullesteinene her ute. Noe jeg har gjort mer enn en gang før.
Til slutt ble det mulig å skimte komet C/2023 A3 på himmelen. Den var en del svakere enn jeg hadde forventet, så høydepunktet var nok passert noen dager tidligere. Allikevel klarte jeg å få et par brukbare bilder av den. Det blir jo som nevnt i overkant lenge til neste gang denne kometen passerer oss, så det blir de eneste bildene jeg får av komet A3.
Kometen C/2023 A3 Tsuchinshan-ATLAS over Mølen.
Kilder:
Komet, Wikipedia (hentet 21.11.2024).
C/2023 A3 (Tsuchinshan–ATLAS), Wikipedia (hentet 21.11.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 21.11.2024. Sist oppdatert 21.11.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
