Mellom Vrådal og Kviteseid i Telemark ligger et fjell jeg tenker er et av de fineste jeg vet om. Store, blankskurte sva minner om fjellsidene i Salten eller Lofoten, men Roholtsfjellets omgivelser domineres av skog.
I hjertet av Telemark
Sentralt i Telemark, i alle fall geografisk, ligger Kviteseid. Kommunen ligger så midt i fylket som det vel er mulig, omgitt av Seljord mot nord, Tokke og Fyresdal i vest, Nissedal og Drangedal i sør, og Nome i øst.
Kviteseid er en typisk landkommune i Vest-Telemark, med snaut 2500 innbyggere pr 2024. Mange av disse er sysselsatt i jord- og skogbruk, men reiseliv og turisme spiller også en viktig rolle.
Naturen domineres av et svært kupert skogs- og fjellterreng, med topper rundt 800-1100 m.o.h. Høyest er Sveinsheii som deles med Fyresdal, denne toppen når 1142 m.o.h.
Ved Austre Roholtfjellet med Kviteseidvatnet i bakgrunnen.
Et annet viktig landskapstrekk er de store, langstrakte innsjøene i kommunen. Flåvatn, Kviteseidvatnet og Bandak ligger som perler på en snor gjennom Kviteseid. Mens Vråvatn ligger som en forlengelse av Nisser på den andre siden av en fjellrygg.
Det er nettopp denne fjellryggen som er målet for turen denne gangen. Vest for veien over heia mellom Kviteseid og Vrådal, ligger Roholtfjellet.
Mot Austre Roholtfjellet nær Vrådal.
Det blankskurte fjellet
Riksvei 41 går mellom Brunkeberg i Kviteseid, og Timenes i Kristiansand. Veien forbinder E18 med E134, og markedsføres i reiselivssammenheng som Telemarksvegen.
Når du kommer kjørende på strekningen mellom Vrådal og Kviteseid, vil du i vest kunne se et dominerende fjellmassiv med store, blankskurte fjellsider uten vegetasjon. Det er Roholtfjellet, et yndet turmål i dette området.
Fjellet har to topper: Austre Roholtfjellet på 1005 m.o.h., og Vestre Roholtfjellet på 1017 m.o.h. Det er førstnevnte som er vanligst å bestige, ettersom den ligger nærmest det mest brukte utgangspunktet ved Telemarksvegen.
Fra Austre mot Vestre Roholtfjellet nær Vrådal.
Roholtfjellet domineres av de glattskurte og tilnærmet vegetasjonsløse fjellsidene på alle kanter. Slike fjellpartier finnes flere steder i Vest-Telemark og Drangedal. For eksempel ruver Hægefjell på vestsiden av Nisser, noen kilometer sør for Vrådal.
Slike fjellformasjoner kjenner vi også igjen i deler av Salten, Ofoten og Lofoten i Nordland. Berggrunnen i disse fjellene hører til det norske grunnfjellet, og består i stor grad av granittisk gneis.
Ved Stemmyr med Roholtfjellet bak.
Ut på tur
Vi skal ut på tur, og målet er toppen av Austre Roholtfjellet. Men vi har også planer om en liten ekstrarunde oppe i fjellet. Mer om det etter hvert. “Vi” er forresten min kjære datter Linn og meg.
Det er i midten av august, og sola skinner fra skyfri himmel. Litt vind i lufta, men god temperatur. Vi kommer kjørende på Telemarksvegen, og parkerer ved skiltet parkeringsplass nær skytebanen på Heia. Herfra går stien vår over veien, og følger først kraftlinja gjennom furuskogen vestover ca 400 m fram til ei myr.
Vi følger skiltingen, og tar til høyre. Ruta følger en gammel skogsvei i nordlig retning. Den har rester etter gamle stokker som ble brukt som fastere dekke over myra.
Etter nye 500 meter kommer vi til nok et stidele, ved Høybakkmyra. Her tar vi til venstre, og fortsetter igjen i vestlig retning. Stien tar oss en drøy kilometer gjennom skogen til Stemmyr.
Terrenget har så langt hatt lite stigning, men fra Stemmyr blir det mer merkbare motbakker. Bratt er det ikke, men det stiger jevnt forbi Presttjønn og opp i Såtedalen.
Ved Såtedalsbekken i Såtedalen.
Vandring på store sva
Nederst i Såtedalen kommer vi inn på de første store svaene på turen. Vi krysser Såtedalsbekken, som risler over det blankskurte berget her. Det er skiltet en alternativ rute man bør bruke ved større vannføring i bekken.
Den merkede stien fortsetter oppover dalen, over stadig større områder med bart fjell. Noen steder står gamle, tørre furutrær som skulpturer i fjellskogen. Utsikten bak oss åpner seg mot Kviteseidvatnet, med Brokefjell og Brakandalsfjellet på den andre siden.
På store sva ved Austre Roholtfjellet.
Etter hvert som vi nærmer oss turmålet, blir terrenget brattere. Det ser ut som de enorme svaene “flommer” ned mot oss, og det er utvilsomt et mektig landskap. Nå som berget er tørt er det ikke noe problem å krysse det, men det kan nok være noe annet på vått føre.
Ruta tar seg derfor inn på et belte med vegetasjon som strekker seg nesten til topps. Det er bratt og kronglete her, men vi kommer oss opp. På de siste meterne må vi forsere er lite klyveparti, der det er lagt ut tau. Så er vi på toppen av Austre Roholtfjellet.
På Austre Roholtfjellet nær Vrådal.
Det blåser kraftig, og lite ly er å finne her oppe. Men fra den store og sirlig oppmurte varden er det et vidt, 360 graders panorama. Vi ser Kviteseidvatnet i øst, det minner om en vestlandsfjord.
Mot sør strekker Nisser seg ned mot Nissedal, mens i vest dominerer Vestre Roholtfjellet med like blankskurte fjellsider som toppen vi står på.
Mot nord ligger skog og fjell over mot Bandak og Kviteseid. Her har jeg utforsket naturen før, og nå har jeg funnet enda et turmål jeg har lyst til å sjekke ut.
På Austre Roholtfjellet nær Vrådal.
Steinverdenen på Svæun
På flyfoto tilgjengelig i Statens Kartverks nettløsninger har jeg sett et spennende område med et stort steinsva uten vegetasjon. Det ligger like nord for toppen vi står på. Det går imidlertid ingen sti dit, så vi må sel navigere oss gjennom terrenget.
Fra toppen av Austre Roholtfjellet følger vi en ganske skarp kant eller egg vestover og ned i skaret mot vesttoppen. Den gir en særdeles flott utsikt, og kan minne litt om å gå ned Besseggen i Jotunheimen.
På nordsiden av skaret ligger Roholttjønnan, og vi tar oss ned til østenden via et kronglete og bratt parti i fjellskogen. Her får vi dessuten fylt tomme drikkeflasker i en kilde.
Ved Svæun nær Vrådal.
Fra vannet tar vi oss videre gjennom glissen fjellgranskog. Etter bare noen hundre meters gange står vi på toppen av Svæun, et gigantisk og slakt skrånende sva. Det er som en egen verden, der svaet former et stort amfi med et lite tjern helt i bunnen.
Litt vann sildrer nedover midt på bergområdet, og vi krysser det på toppen der det er tilnærmet flatt. Det kan jo være glatt, og vanskeligere lengre ned der skråningen er sterkere. Men bratt blir det aldri, og på tørt fjell går vi lett nedover den enorme steinflata.
Det skjer noe med perspektivet her, som jeg ikke kan forklare. Vi finner et sted et stykke ned på svaet der vi setter oss ned. For oss virker det som vi er ganske nær skogsterrenget nedenfor, men når jeg får dronen i lufta, ser jeg at vi tvert imot sitter ganske høyt oppe på det store berget. Det er en ganske snodig opplevelse.
Svæun nær Vrådal.
Hjemover
Fra Svæun må vi navigere tilbake til stien i Såtedalen. Den åpne fjellskogen er ikke vanskelig å ta seg fram i, men vi går i sikk-sakk for å unngå små myrer og vannpytter. Det blir mer kupert etter hvert, og ganske kronglete over et par bekkedaler og bergskrentene i mellom.
Men vi finner tilbake til stien , og kan følge den samme ruta ned til bilen ved Heia. Denne stien er imidlertid ikke så godt returmerket, så like etter vi har krysset Såtedalsbekken, er det lett å gå feil. Etter en skarp høyresving, skal du gå helt ned til bekken igjen, og så følge stien nedover langs den.
Vi tar inn på en annen sti litt for tidlig, og det blir feil vei. Vi oppdager det ganske fort, så vi kommer oss raskt på riktig spor.
Tørrfuru i fjellskogen nær Vrådal.
Etter seks timer på tur, er vi tilbake ved utgangspunktet. Om noen lurer, brukte vi rundt 2,5 timer opp til toppen, inkludert alle pauser og fotostopp. Det er en middels krevende tur, med forsering av ganske bratt terreng her og der. Så om du er veldig ukomfortabel med høyder, er dette ikke en rute for deg.
Vi fikk en flott tur i Telemarksnaturen denne augustsøndagen, og vi fikk oppleve områder der det nok sjelden ferdes mennesker. Jeg så flere steder jeg vil utforske mer, og kanskje under andre og mer spennende lysforhold. To be continued.
På vei ned i Såtedalen.
Kilder:
Jan Erik Nilsen og Sten Lundbo: Kviteseid, Store Norske Leksikon (hentet 24.08.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 26.08.2024. Sist oppdatert 26.08.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
