I dag er det 40 år siden jeg fikk mitt første kamera. Et Olympus OM-10 speilreflekskamera var en konfirmasjonsgave fra mine foreldre. Men fotografering ble ikke hovedinteressen med en gang, for dataspill hadde tatt av.
Postkort og en ustyrlig reiselyst
Med foreldre som tidlig tok meg med på tur rundt i Norges fantastiske natur, ble interessen for norsk landskap vekket i temmelig ung alder. Jeg ble født i Elverum i 1968, og vokste opp i det tjukkeste Innlandet. Men min far hadde sitt barndomshjem ved en liten fjordarm innenfor Tromsø. På 1970- og 1980-tallet ble det derfor mange sommerlige bilturer mot nord for å besøke mine besteforeldre og annen slekt. Men også bilferieturer til Vestlandet gjorde stort inntrykk på meg som gutt. Fatter’n måtte ofte fotografere på instruks fra den unge sønnen sin.
Alle opplevelsene og inntrykkene fra disse turene ville jeg ha med hjem. Min far fotograferte med lysbildefilm, og det var stor stas når fremviseren ble hentet frem på mørke høst- og vinterkvelder. Minnene fra sommerens turer ble projisert på et stort lerret, og ga en følelse av å reise på ny.
På Haugsberget nær Heradsbygd, Elverum.
Postkort og kalenderbilder ga også inspirasjon til å ville se nye steder, og jeg “tvang” fatter’n til å kjøre omveier når vi var ute på reiser. Jeg samlet postkort fra Normanns og Aunes forlag, og ikke minst ga Aunes store Norgeskalender bensin på bålet. For det brant ganske heftig i meg, reisetrangen var nesten uten grenser.
Denne voldsomme reiselysten resulterte etter hvert i en 44 mil lang sykkeltur som 13-åring, da jeg sammen med min jevngamle barndomsvenn Thor syklet fra Elverum til Vinstra i Gudbrandsdalen. Derfra bar det tilbake over Ringebufjellet til Østerdalen, som vi fulgte sørover og hjem. Alt foregikk uten tillatelse fra foreldre, som etter hver ble livredde da vi var borte i fire dager uten at de visste hvor vi var. Vi hadde riktignok fått lov å sykle med telt til Rokosjøen i Løten, en mils vei hjemmefra. Men der var vi aldri.
Det ble noen represalier etter turen, mutter’n hadde vært temmelig redd. Men jeg kan ikke huske at min far kjeftet noe særlig. Jeg mistenker at han egentlig var litt stolt over at avkommet hadde gjennomført noe slikt på egenhånd. Bilder eksisterer dessverre ikke fra sykkelturen. Vi tok ikke med kamera, ettersom turen var ment å holdes hemmelig.
Mitt første kamera: Olympus OM-10.
Konfirmasjonsgaven
Den 5. juni 1983 ble jeg eier av et Olympus OM-10 speilreflekskamera, med et 50 mm f 1.4 objektiv. Fra da av hadde jeg alle muligheter til å fotografere det jeg ville selv fra turene jeg var med på. Men konfirmasjonen resulterte også i en del kontanter som gave. For de pengene kjøpte jeg en Commodore 64 datamaskin, og kom inn i en verden av dataspill. Maskinen og spillingen okkuperte det meste av fritiden de neste årene.
Fotografering havnet litt i bakgrunnen, selv om jeg benyttet en hver anledning til å bli med min far på tur. Men noen bilder fra både nord og sør ble det. I august 1983 gikk turen til Jotunheimen. Fatter’n hadde steinsamling som hobby, og en solrik og vindstille dag hadde han kjørt oss opp til Juvasshytta, utgangspunkt for turer til Galdhøpiggen.
I Leirdalen, Jotunheimen.
Fatter’n hadde ingen interesse av noen topptur, han ville lete etter stein på flyene ved Juvvatnet. Jeg derimot, kunne i alle fall tenke meg å se Galdhøpiggen, den var tross alt Norges høyeste fjell. Jeg visste at å gå til toppen alene var utelukket, en bre måtte jo krysses. Ikke var det tid heller. Men jeg tenkte at toppen på vestsiden av Juvvatnet kunne gi fri utsikt mot Piggen, den var sikkert innen rekkevidde.
Det var ikke lange veien fra tanke til handling den gangen, så jeg la i vei opp steinura langs kanten på nordsiden av Kjelen. Jeg forserte rundt 400 høydemeter før jeg stod på toppen av Kjelhøe, 2223 m.o.h. Det var første gang jeg befant meg over 2000 m.o.h., og utsikten var formidabel til alle kanter. Men rosinen i pølsa var naturligvis Galdhøpiggen, som ruvet over de slake steinviddene mot sørvest. Her tok jeg en av mine aller første “selfier”, med Piggen i bakgrunnen.
En tidlig selfie på Kjelhøe med Galdhøpiggen i bakgrunnen.
Turen til Jotunheimen ble bokstavelig talt høydepunktet i mitt første år som “fotograf”, men jeg tok bilder i nærområdet også. Haugsberget lå nær barndomshjemmet i Heradsbygd, og ga fin utsikt mot Glomma og nordover Østerdalen. Elva var naturlig nok også et yndet motiv i tidlige foto-år.
Nå har 40 år gått siden de første, spede forsøkene på landskapsfoto. Selv om det ikke tok helt av i begynnelsen, har fotografering av natur og landskap krydret livet mitt siden jeg fikk kameraet den junidagen i 1983. Men fra rundt 1992 ble fotografering min største fritidssyssel, og har vært det frem til i dag. I tillegg har det vært den stor del av yrket mitt siden 2005.
Jeg fotograferte analogt frem til september 2005, nesten utelukkende på lysbildefilm. Jeg jobber jevnt og trutt med digitalisering av de gamle bildene, og arbeider meg bakover i arkivet. Jeg er nå ferdig med august 1999, og bildene er publisert fortløpende i bildearkivet her på frittfallfoto.no. Jeg kommer også til å lage mange artikler fra turer langt tilbake i tid, så det er bare å følge med om du er interessert.
Novemberstemning ved Glomma nær Heradsbygd.
Publisert 05.06.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
